Skeive filmer i Grimstad

Kortfilmfestivalen i Grimstad går av stabelen 8. til 12. juni. Festivalen ble arrangert for første gang i 1978, i en liten kinosal på Røros. I 1982 flyttet festivalen til Trondheim, før den i 1988 fikk sin endelige base i Grimstad. I år arrangeres festivalen, som er en av Norges eldste filmfestivaler og et samlingspunkt for norsk og internasjonal filmbransje, for det 45. året på rad, og tradisjonen tro blir det filmvisninger, panelsamtaler, bransjearrangementer og utekino.

Hva er det som gjør kortfilm så populært. Blikk spurte programmerer og redaktør Bård Ydén.

– Det er en stor kunst å kunne fortelle en historie på alt fra fire til 10 minutter. Noen ganger har man kanskje ikke mere å si, men så blir det likevel en god historie. Kortfilm er ikke forpliktende, sier Ydén til Blikk.

Gjensyn med norsk skeiv kortfilm

I anledning Skeivt kulturår og 50 års markeringen av avkriminaliseringen, byr Kortfilmfestivalen på to retrospektive programmer viet skeiv norsk kortfilm. Publikum får et gjensyn med skeive norske kortfilmer som Frank Mosvolds «Kysset som fikk snøen til å smelte» (1997), Maria Bocks «Skallamann» (2011), Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen og Jan Dalchows «Fremragende timer» (2002) og Magnus Morks debutfilm «Kompisar» (2007).

Heidi Arnesens kortfilmdebut «Dual Of The Senses» fra 1991 og «Spinning» fra 2006 vises også på Kortfilmfestivalens skeive retrospektive program. «Dual Of The Senses» laget hun i San Francisco, og hun husker tilbake til den tiden med glede.

– Det var Jenni Olson, kjent filmregissør og filmviter i USA, som oppdaget «Dual Of The Senses». Jeg husker hun sa en gang, «I discovered you!». Det var Olson som introduserte meg til Frameline, verdens største distributør av skeiv film. Gjennom Framline fikk jeg vist filmen i til hele verden. Den gjorde det veldig bra, sier Arnesen som gleder seg til et gjensyn med debutkortfilmen på Kortfilmfestivalen.

– Det er veldig stas. Jeg visste ikke selv at jeg laget den første norske skeive kortfilmen. Den er nå 33 år gammel, og med det kanskje eldre enn de fleste som er i kinosalen i Grimstad, sier Arnesen til Blikk.

– Publikummet mitt

I 1998 debuterte Arnesen som spillefilmregissør med komedien «Some Prefer Cake» og tilbake i Norge regisserte hun i 2007 kortfilmen «Spinning», som vant priser ved blant annet NYC Short Film Festival og Skeive Filmer. Hun har regissert og produsert tv-serier som «Hotel Cæsar», «Alt for Rognan», «Kjendisbarnevakten» og «Den magiske kroppen». Arnesen er nå partner i Cylinder Production AS og lager kortfilmer og informasjonsfilmer for stat og næringsliv. Deres siste produksjon, «Nattrikken», har vunnet flere priser, inkludert Kritikerprisen under Kortfilmfestivalen 2020 og publikumsprisen under Oslo/Fusion samme år. «Nattrikken» vises også under Tribeca Film Festival i New York i juni.

Hvert år fra 1991 til 1999 hadde Heidi Arnesen en film på programmet til Skeive Filmer, nå Oslo/Fusion, noe som gjør henne til en av festivalens mest viste bidragsytere. Festivalen har vært viktig for Arnesen.

– Kjempeviktig! Det er jo publikummet mitt. Det er de jeg lager filmer for, sier Heidi Arnesen.

Skeiv urbefolkning

Kortfilmfestivalen har i år et eget program viet kortfilmer av, med og om skeiv urbefolkning. Det har historisk sett vært tøft for urbefolkning å bli hørt, ikke minst når det gjelder å få fortalt sine egne historier på film.

I de senere år har det skjedd en stor endring, også her i Norden, men kanskje spesielt i Canada, som nå har opparbeidet seg en rik tradisjon med film laget av landets urbefolkning. Programmet The Queer Indigenous Effect er viet Canadas urbefolkning og filmer med Two-Spirit-historier.

Oslo/Fusion på programmet

Tradisjonen tro presenterer Norges eneste festival med lhbtq+ fokus et eget program under Kortfilmfestivalen. Programmet er en forsmak på Oslo/Fusion som går av stabelen i september.

I år er det forhold og tilhørighet som står i fokus, med blant annet innblikk i tematikk rundt brudd i nye familiekonstellasjoner, nærhet mellom, tilsynelatende, heterofile menn, og drømmer og virkelighet for trans sexarbeidere i Cape Town.

Hvem er Katharina?

Det finnes skeive kortfilmer også i det ordinære programmet under Kortfilmfestivalen. Og flere av dem konkurrerer om priser under årets festival. Bård Ydén i Kortfilmfestivalen anbefaler blant andre kortfilmen «Dash» (2022) av irske Rory Fleck Byrne.

– «Dash» handler om en stallarbeider i en småby som sliter med femininiteten sin midt i et røft landlig landskap. Da favoritthesten hans skal avlives, blir han tvunget til å ta en avgjørelse. Vil han fortsette å leve slik?

For de som går glipp av Kortfilmfestivalen, har Ydén et tips.

– «Dash» står også på programmet til årets Oslo/Fusion-festival i slutten av september, sammen med mange andre gode skeive filmer.

Ida H. Eldøens «Hvem er Katharina» (2022) er også i konkurranseprogrammet. «Hvem er Katharina» er en personlig historie, basert på regissørenes egne erfaringer. Den forteller en historie om å finne ditt sanne jeg, og viktigheten av representasjon.

I ung alder begynner Katharina å tenke at hun kan være homofil. For å finne sin seksuelle identitet henvender hun seg til film og tv, og ut fra representasjonene skaper hun et bilde av hvordan hun burde være. Et bilde som er langt fra den sjenerte og redde jenta hun egentlig er. Gjennom en allvitende fortellerstemme hører vi hennes historie, hennes tanker og følelser, og vi tar del i hennes reise for å finne og frigjøre seg selv.

Fullt program finner du her: Kortfilmfestivalen i Grimstad