– Landets mest politiske Pride

Tidligere i år, 24. februar, møttes arrangørene for Barents Pride i Kirkenes for å planlegge det som skulle bli årets feiring. Priden arrangeres i samarbeid med Arctic Pride i Tromsø, Amnesty, Helsingforskomiteen og den russiske, skeive organisasjonen Equals. De har høye forhåpninger og store planer etter to år med nedstengninger. Men samme dag, mens alle er samlet i Kirkenes, invaderer Russland Ukraina. Møtet må avbrytes og de russiske deltakerne må skynde seg hjem i frykt for stengte grenser.

Dette skapte helt nye utfordringer for et arrangement som allerede hadde store sikkerhetstiltak å forholde seg til. Lenge har situasjonen vært usikker, men i september i år var alle på plass, med visum som ble godkjent bare seks dager før priden.

Redd for å dra hjem

Mina Skouen fra Helsingforskomiteen er med å arrangere Barents Pride.

– Dette er landets mest politiske Pride. Vi har alle de som ønsker å stoppe Pride generelt, i tillegg til hele den russiske føderasjonen, påpeker Skouen.

– Hvis man spurte for et år siden om hvordan vi trodde Barents Pride 2022 skulle bli så ville det på ingen måte vært det vi har nå. Fordi vi ville ikke tenkt at det ville vært krig, vi ville ikke tenkt at vi ville slite så mye med å få folk over grensen. Vi ville ikke tenkt at folk ville være så redde for å dra hjem som det de er nå.

Skouen arbeider med likestilling og anti-diskrimineringsarbeid i Helsingforskomiteen.

– Som organisasjon må vi tørre å planlegge langt inn i fremtiden. Folk i Russland lever fra dag til dag fordi de ikke vet hvordan morgendagen ser ut. Hvis man aksepterer premisset som myndighetene i Russland gir, som er at du skal aldri være trygg og du skal aldri tro at det finnes en morgendag for akkurat deg. Så tar man også håpet fra folk. Og hvis folk slutter å håpe, så slutter de også å prøve.

Farlig å gå på gata

Lera fra St. Petersburg er deltaker på Barents Pride. Hen sier at det er fint å se så mange regnbueflagg, for det er ulovlig å vise dem offentlig i Russland. I ansiktet har hen et regnbuefarget enhjørningshorn og glitter på kinnet.

Lera forteller om ulike hendelser fra Russland, om ubehagelige møter på gata og noen hen kjenner som ble arrestert fordi de hadde regnbueflagg som gardiner. Lera sier det er farlig å gå ute på gata hvis man er skeiv eller ser skeiv ut. Av og til roper folk fra bygningene at de skal ta dem, eller ringe politiet.

Lera har aldri tatt del i en offentlig prideparade før. I Russland skjer markeringene som regel bak lukkede dører, med 18-årsgrense og der bare inviterte kan komme inn.

Det finnes lhbtq-arrangementer i Russland som er mulig å avholde med 18 års-aldersgrense. Hvis man har det innendørs og kan garantere for at det ikke kommer barn, kan man akkurat holde seg innenfor reglementet.

– Men det finnes bevegelser i Russland som helt bevisst lurer folk i feller og utsetter dem for ydmykende behandling, med grove metoder som ligner tortur, og poster det på sosiale medier etterpå. så godt som hvert år ser vi transfobiske og homofobisk motiverte dødsfall, forteller MIna Skouen.

Lera forteller at St.Petersburg er det stedet i Russland som er mest trygt for skeive Der har Lera skapt et fellesskap og bor i kollektiv med førti andre, det er skeivt, vegansk og trygt.

Men situasjonen har blitt veldig mye farligere siden krigen startet. I år har det også vært vanskelig å hjelpe folk med å få visum. For å få visum til Norge er det nødvendig å kunne dokumentere blant annet familieforhold og bosituasjon. I Norge har skeive mulighet til å dokumentere hvem som er foreldre til egne barn eller registrert samboer. I Russland er dette nærmest umulig.

Ny «homopropagandalov»

Mina Skouen forteller at UDI vedtok nye retningslinjer i mai i år som i praksis kan gjøre det umulig for russiske borgere å få visum for å delta på arrangementer som Barents Pride.

– EU har helt eksplisitt foreslått et unntak for menneskerettighetsforkjempere og journalister, og det er helt åpenbart at Norge må få en sånn mekanisme på plass som gjør at man ikke stenger folk inne med en statsleder som systematisk går til angrep på dem.

Lenge har skeive organisasjoner klart seg gjennom at man har merket kunst og kultur med 18 års-aldersgrense. Men i år ble det annonsert flere lovforslag for en ny og strengere «homopropagandalov» som også omfatter voksne. Det vil gi større begrensninger på hva organisasjoner og skeive har mulighet til og hva statlige institusjoner har lov til å opplyse om. Man antar at en ny lov vil bli innført i løpet av høsten.

Ifølge Mina Skouen skjer dette på et tidspunkt hvor skeive organisasjoner er viktigere enn noen gang.

– Skeive i Russland oppsøker veldig sjelden offentlige institusjoner for noe som er knyttet til egen seksuell orientering eller kjønnsidentitet. For å få juridisk hjelp, hvis du har opplevd hatkriminalitet, hvis du har traumeerfaringer på grunn av hvem du er, fra egen familie for eksempel, så oppsøker man skeive organisasjoner. Men nå har mange av de skeive organisasjonene sett seg nødt til å dra fordi det er for farlig å bli igjen.

Skouen forteller at Barents Pride har som målsetting at deltakerne skal komme hjem igjen med noen verktøy for å endre den sosiale realiteten de lever i.

– Og det har jo vært veldig mye lettere de andre årene. Jeg vet ikke helt hvilke verktøy som faktisk vil virke inn på Putins Russland i 2022.

Mina Skouen understreker at det er veldig viktig å beholde kontakten med det russiske sivilsamfunnet.

– Vi ser nå at det er mindre plass for russiske menneskerettighetsaktivister på pridearrangementer og internasjonale konferanser. Men det finnes ikke noen fredelig løsning på denne konflikten om vi slutter å støtte det russiske sivilsamfunnet. Ingen vil få det bedre i Ukraina om vi slipper tak i de positive kreftene som finnes i Russland.