Sasha er ei jente

ER DET MULIG for et samfunn, som fortsatt er så fast innstilt på at biologi skal diktere hvordan barn blir behandlet, å innse at ting ikke er fullt så enkelt? Dette er spørsmålet den franske filmskaperen Sébastien Liftshitz behandler i dokumentarfilmen «Lille jente» («Petite fille»), en sterk film om sju år gamle Sasha.

Liftshitz har allerede gjort seg bemerket med sine glimrende dokumentarer. «Bambi», fra 2013 er et sterkt og tilbakeskuende portrett av tidligere danser og parisisk utelivsikon Marie-Pierre Pruvot som var tildelt kjønnet mann ved fødselen. I «Lille jente» tar Liftshitz oss med til livets andre ytterpunkt; barndommen.

Allerede som treåring fortalte Sasha foreldrene at hun skulle bli jente når hun ble stor. «Nei, du vil aldri bli ei jente», var det korte svaret hun mora Karine ga henne. Dokumentaren veksler mellom scener fra Sashas skolehverdag, dansetimer, bursdagsselskap og mellom intervjuer med sentrale personer i hennes liv. I et av disse får vi høre moras versjon av historien om da Sasha kom ut som treåring: «Sasha begynte å gråte av smerte [da jeg sa at hun ikke kunne bli jente], tårene til et barn hvis liv jeg nettopp hadde ødelagt. (…) Jeg spurte meg selv: Hva var det du nettopp sa? Jeg forsto det ikke. Jeg visste ikke noe om alt dette. Jeg gjorde litt research og tenkte: Dette er dypere enn å ville ønske å være som mamma».

Sasha vokser opp i Nord-Frankrike i en arbeiderklassefamilie. Som i så mange andre familier hadde de i utgangspunktet lite kunnskap om transidentitet. Det er etter at de har tatt Sasha på alvor, at vi møter dem for første gang. «Sasha føler seg ikke som ei jente, hun er ei jente», konstaterer familien. Problemet deres er heller at forståelsen og aksepten fra skolen, danseskolen og foreldrene til de andre barna uteblir.