– Det finns et kjønnsmangfold blant barn som ikke gjenspeiles i det rosa og lyseblå skillet som preger dagens oppvekst. Kunnskap om dette er viktig for å utvikle en pedagogisk praksis som inkluderer alle, sier Marion Arntzen, som har skrevet fagboka «Prinsesse Ivar» sammen med Mona Renolen.
– Det finns et kjønnsmangfold blant barn som ikke gjenspeiles i det rosa og lyseblå skillet som preger dagens oppvekst. Kunnskap om dette er viktig for å utvikle en pedagogisk praksis som inkluderer alle, sier Marion Arntzen, som har skrevet fagboka «Prinsesse Ivar» sammen med Mona Renolen.

Prinsesseskolen

«Prinsesse Ivar» er den første fagboken i sitt slag i Norden. Fagboka handler om barn som utfordrer kjønnsrollene. – Vi voksne er ikke alltid flinke til å se barn som utfordrer kjønnsmangfoldet, vi har mye å lære, sier forfatter Marion Arntzen. Tekst og foto: Johannes Kaikumo Jacobsen.

Publisert Sist oppdatert

Les også

Siden 1996 har hun veiledet og støttet transpersoner med å skape seg det livet de ønsker å leve. Marion Arntzen (61) er ansatt i Stiftelsen Stensveen – trygg i eget uttrykk, et lavterskeltilbud hvor folk kan komme for å finne seg selv og sin egen trygghet. For mange er hun fortsatt kjent fra tv-serien «Jentene på Toten», som ble sendt på NRK i 2010. Sammen med Kari Kahrs har hun også skrevet fagbøkene «Mann er da kvinne» og «Så falt brikkene på plass», og boka «De usynlige kjønn» som fikk terningkast 5 i det norske legetidsskrift. Bøkene handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Og nå er hun aktuell med boka «Prinsesse Ivar» som hun har skrevet i samarbeid med kjønnsforskeren Mona Renolen.

– Boka er allerede blitt kjøpt opp av det svenske forlaget svenske Bonnier Lära. Det er vi veldig stolte av, sier Arntzen, som forteller at boka egentlig begynte som et eventyr hun fortalte til barnebarna.

– I eventyret diktet jeg inn Ivar som ønsket å være prinsesse. Karakteren Ivar ble liggende i bakhodet mitt, og ble med meg da vi begynte å skrive på boka.

Målet vårt er å spre kunnskap og erfaring, som kan gjøre voksne tryggere på å gi plass til alle barn, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.

Marion Arntzen

Mor, stefar og bestefar

«Prinsesse Ivar» er i hovedsak skrevet for alle som jobber med barn, men spesielt for ansatte i barne- hager. Karakteren prinsesse Ivar blir brukt som eksempel i praksisfortellinger på situasjoner som kan oppstå når man jobber med unger som bryter kjønnsnormene. Forfatterne ønsket at boka skulle være lettlest for ikke å ekskludere noen lesere.

– Selv om dette hovedsakelig er en fagbok for aktuelle yrkesgrupper, skal den være god å lese for foreldre og familien, som også er en viktig del av boka. Vi har en mor, stefar og en bestefar som bidrar med historier om hvordan de møter sitt barn som bryter med kjønns- normen. Forfatter av det kapittelet er Siri Oline Myge. Målet vårt er å gi kunnskap om hvordan vi skal gi større handlingsrom til barn. Boka tar opp begreper som forklarer kjønnsmangfoldet vårt. Arntzen og Renolen gir praktisk innsikt i hvordan vi kan møte utfordringer med egen og andres kjønnsidentitet, hvor vi kan oppsøke helsehjelp og få svar på spørsmål, supplert med personlige erfaringer og historier.

– Hvis prinsesse Ivar vil være prinsesse, bør ikke det være greit? Men hva om foreldrene blir engstelige? Hvordan skal ansatte i barnehagen håndtere det når Ivar kommer i kjole og foreldrene har lagt restriksjoner på det? Det bør være like greit å være prinsesse Ivar som kong Alva. Vi valgte tittelen «Prinsesse Ivar», fordi den sier mye med få ord. Vi ønsker at den skal starte noen tankeprosesser.

Ekstreme roller

Boka handler om alle barns rett til å uttrykke kjønn som de ønsker.
Boka handler om alle barns rett til å uttrykke kjønn som de ønsker.

Arntzen påpeker at selv innen tokjønnsmodellens kjønnsnormer er rollene ekstremt tydelige i dag, der småbarn ofte kodes med farger og hårlengde. Mye har endret seg siden hun hadde småbarn på 70- og 80-tallet.

– Den gangen gikk barna med brunt, grønt og oransje om hverandre, uavhengig av kjønn. Sønnen min hadde rosa og grønn parkdress. Det var ingen som tenkte på fargevalget den gangen, men nå kan det være vanskelig å finne rosa klær til guttene. Vi må bli flinkere til å gi unger ro og rom til å være seg selv.

Gjennom arbeidet med Stiftelsen Stensveen - trygg i eget uttrykk har Arntzen opparbeidet seg mye kunnskap om kjønnsidentitet. Få kan så mye om feltet som henne. Selv om voksne transpersoner er blitt mer synlige i samfunnet i dag, er det fortsatt vanskelig for foreldre og andre å vite hvordan de bør forholde seg til barns utforsking av kjønn og kjønnsidentitet. For Arntzen var dette en stor motivasjon for å skrive boka.

– Jeg har snakket med mange mennesker som opplever kjønnsinkongruens. Mange sier det samme; «Hadde noen sett meg tidligere, og møtt meg slik jeg er ville jeg ha blitt spart for mye usikkerhet og redsel for avvisning.» Dette har gitt meg en kunnskap som jeg etterhvert følte behov for å dele. Mona Renolen, som har bidratt med kapittelet om barn i «Alskens folk», en levekårsrapport om transpersoner, har mye erfaring innen feltet, så vi slo oss sammen og resultatet ble «Prinsesse Ivar». Det har manglet håndfast pensum, særlig om barn. Vi følte at tida var veldig moden for en fagbok. Vi voksne er ikke alltid flinke til å se barn som det de er, og der har boka mye å lære oss.

Inn i skapet igjen

Ifølge Arntzen skal det ikke mye motstand og skamfølelse til før barn går inn i skapet igjen, og skam er vanskelig å bearbeide. Hun ønsker at voksne møter barns måter å uttrykke seg på uten å begrense barnet.

– Det er positivt hvis unger kan føle seg frie til å utforske disse følelsene tidlig, da slipper de å bli voksne før de våger å åpne seg. Jeg har vist utdrag av boka til voksne som sliter med sin kjønnsidentitet, og fått utrolig gode tilbakemeldinger. De forteller at de kjenner seg igjen og ønsket at deres pårørende hadde denne boka når de var små. De takker og er glade for at den endelig er skrevet.