Tilfeldig om skeive barn får hjelp

I regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023 - 2026), er hovedmålet å øke livskvalitet til skeive og sikre likeverd gjennom systematisk arbeid for å heve kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold i offentlige tjenester.

– Det er bra, men ikke godt nok, sier Heidi Leona Norum-Wilmar, leder for Rosa kompetanse barnevern i FRI.

– Vi vet at barnevernet inngår i målet om den generelle kompetansehevingen i de offentlige tjenestene, men vi blir bekymret for at det kommer til å skje lite når det ikke eksplisitt nevnes.

– Hva er utfordringen, manglende kunnskap om eller kompetanse i barnevernet?

– Det er alltid behov for mer kunnskap, men det er ikke det som er det største problemet. I 2020 publiserte NTNU i Trondheim en solid studie av barnevernets praksis i møte med skeive barn og unge. Forskerne konkluderer med at det er et stort behov for kompetanseheving i barnevernet for å bevisstgjøre ansatte og sikre barn og unge rett hjelp.

Ifølge Norum-Wilmar er fraværet av kjønns- og seksualitetsmangfold som tema en generell mangel både i utdanningen og på tiltaksnivå innenfor helse- og omsorgsfeltet.

– Det gjelder seksuell helse generelt, og utfordringen med manglende kompetanse i barnevernet er at det blir tilfeldig om skeive barn og unge får den hjelpen de har behov for og krav på.

Hun påpeker at det er mange flinke folk i barnevernet, men at mye av arbeidet i dag er drevet av enkeltindivider som er seg bevisst på skeiv tematikk.

– Skeive barn og unge blir i utgangspunktet fulgt opp på lik linje med alle andre barn og unge, men en utfordring her er hvis den ansatte ikke klarer å skape trygge rom for denne gruppen. De ansatte må klare å stille spørsmål som åpner opp for at barnet eller ungdommen tør å fortelle om viktige deler av seg selv. Det er nødvendig for å kunne sette inn riktige tiltak for den enkelte, og det krever kompetanse, sier Norum-Wilmar.

Hun sier at det fortsatt er noen skeive barn og unge som ikke kan eller tør å være åpen om det hjemme.

– I de tilfellene må barnevernet forstå og klare å kartlegge hvilke særskilte behov det kan være i disse sakene og hvilke konsekvenser det har for deres håndtering av taushetsplikt og innsyn, sier Norum-Wilmar.

Som et ledd i forskningsprosjektet Barnevern i lhbti-perspektiv ved NTNU, ble Rosa Kompetanse Barnevern evaluert.

– Evalueringen viser at ansatte var veldig fornøyde med våre kurs, men det er en utfordring at temaer knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold ikke er integrert i rutiner, skjemaer og generell struktur på barnevernsfeltet. Vi mener derfor at behovet for å styrke kompetansen må spesifiseres, og at det må arbeides på flere nivåer for å få alt dette til.

– Ansatte må få den kompetansen de trenger samtidig som perspektivene må innarbeides i alle styrende dokumenter, vektlegger Norum-Wilmar.

Fosterhjem

Hun viser til at i den forrige regjeringens handlingsplan, var et av tiltakene å heve kompetansen om skeive barn og unge i fosterhjem.

Det førte til at det ble formulert en egen modul om skeiv tematikk for fosterforeldre, som både er en del av opplæringen og godkjenningen av nye fosterforeldre.

Ifølge Norum-Wilmar skal den nye handlingsplanen være dynamisk, noe som burde føre til en konkretisering av behovene på barnevernsfeltet.

– Når regjeringen i handlingsplanen ikke konkretiserer at de vil satse på kompetanseheving i barnevernet, er vi bekymret for at dette ikke vil bli prioritert når det ikke foreligger et tydelig ansvar på helt konkrete mål, sier Norum-Wilmar.