– Det er en påkjenning alltid å være selvlysende skeiv, samtidig gir det energi og mot til å leke med sin egen identitet

– Jeg velger å ta plass som meg og prøver i minst mulig grad å føye meg etter måten majoritetsbefolkningen vil at jeg skal være, eller se ut. Jeg sier ikke at det er lett, eller at jeg er upåvirket av det heteronormative samfunnet vi lever i, men at jeg har rett til å se ut og være den jeg er, sier Bassel Hatoum (28) som er styreleder i Skeiv Verden.

Hva er det med stilen din som gjør den skeiv?

Ofte liker jeg å ha på meg noe som kan tolkes som feminint fordi jeg ikke føler meg helt komfortabel i et veldig maskulint antrekk. Så hvis jeg har på meg skjorte og frakk, kan jeg ha på et søtt perlekjede, eller noen glitrende øredobber for å balansere det ut.

Hva var ditt første skeive plagg?

En lilla boblejakke med fuskepels på hetta som jeg fikk da jeg var seks år og gikk på førskolen i Libanon. Jeg elsket jakka fordi jeg så ut som en liten prinsesse i den. Jeg husker også jeg fikk tilsnakk på skolen fordi de mente at det var ei jentejakke, og at jeg ikke burde gå med den der. Det var første gang jeg ble ordentlig sint på verden.

Hva eller hvem har inspirert stilen din?

Jeg henter mye inspirasjon fra skeive arabiske aktivister, artister og influensere på sosiale medier. Jeg har alltid slitt med å relatere meg til amerikanske og andre vestlige artister eller influensere. Det uttrykket de har, ville ikke funket på meg. Dessuten er jeg vokst opp med parabol og har vært lite eksponert til vestlig popkultur.

Hva slags respons får du?

Jeg hadde en veldig positiv opplevelse første gang jeg gikk i drag. Jeg bodde i London da og var på vei til en jeg datet, kledd som en hvit brud. Jeg så nydelig ut, men var livredd for å ta bussen gjennom nordøst-London i drag, men jeg fikk bare positive tilbakemeldinger. Men jeg har også hatt en fæl opplevelse jeg aldri glemmer. Jeg hadde pyntet meg med en trang magetopp for å gå på Elsker. Jeg syntes selv at jeg var fin og hadde kost meg på dansegulvet til tross for noen litt rare blikk. Senere da jeg var på do og sto og vasket hendene, snudde han ved siden av meg seg og sa at utseendet mitt gjorde han kvalm. Jeg ble helt satt ut og er fortsatt sint for at jeg ikke klarte å si noe tilbake.

Når føler du deg selvlysende?

Når jeg er på streit utested og ikke har kledd meg ut som «streit».

Når syns du at du må tone ned det skeive?

Jeg mener jo at vi aldri trenger å tone det ned. Jeg finner alltid en måte å snike det inn på. Går jeg i dress, har jeg på meg en skjorte eller slips som lyser skeivt for å kompensere for det «streite» og signalisere min identitet.

Hvilke skeive tegn ser du etter hos andre?

Ofte handler det mer om blikk og hvordan de forholder seg til meg, i hvert fall med menn. Men det kan være andre små subtile ting som en piercing, eller tatovering.

Er det er viktig at andre er synlige skeive?

Ja, flere synlige skeive gjør rommet mer trygt for andre som også gjerne skulle vært det, men ikke føler seg helt trygge. Det er helt klart en påkjenning alltid å være selvlysende, men samtidig gir det energi og mot til å leke med sin egen identitet.

Hva får ingen se deg i?

Joggebukser. De minner meg om en periode i ungdomstida da jeg alltid gikk med joggebukse og var langt inne i skapet.