Norge føles ikke bare trygt

«Hvis jeg skal sammenligne med Tyrkia, så var jeg ikke redd for at noen skulle komme og banke meg eller si noe rasistisk til meg. Men samtidig følte jeg at jeg ikke ble sett, folk ville ikke snakke med meg. Og nei, jeg følte meg ikke velkommen», sier en informant i forskningsrapporten «På leting etter trygghet: Integrering av lhbtqi+-flyktninger i Norge» som ble presentert denne uka.

Ensomhet, negativ sosial kontroll og ubehag er nøkkelord for mange flyktninger som identifiserer seg som lhbtqi+.

Femten dybdeintervjuer

Forskere fra Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gjort en studie av lhbtqi +-flyktningers møte med Norge. De har gjennomført dybdeintervjuer med femten flyktninger fra Afghanistan, De forente arabiske emirater, Egypt, Iran, Kongo, Palestina, Syria og Tsjetsjenia, og som identifiserer seg som lhbtqi+.

I tillegg er det gjort gruppeintervjuer med aktører i fem kommuner som jobber med integrering av flyktninger, som voksenopplæringen, helsetjenesten, frivillig sektor og interesseorganisasjoner.

«Som andre flyktninger må lhbtqi+-flyktninger håndtere utfordringer knyttet til å komme i utdanning eller arbeid, samt utsikkerhet knyttet til asylsøkerprosessen. I tillegg har den gruppen utfordringer knyttet til kryssende identiteter og minoritetsstress», oppsummerer forskerne.

Særlig boforhold på asylmottak oppleves som belastende og ubehagelig. Enkelte informanter forteller at de er bekymret for at de blir ‘avslørt’ som skeiv. De er redde for at det kan føre til forfølgelse av familien i hjemlandet.

Negativ sosial kontroll oppleves også på skolebenkene, som en informant forteller: «…når vi er på skolen føler vi at vi er i lille Syria, og vi må tilpasse oss til hele atmosfæren. Men vi føler at vi er i Norge når vi er utenfor skolen, når vi forlater skolen er vi i Norge.»

Utrygghet ved bruk av tolk har betydning for hvordan skeive opplever bosetting og integrering, og informantene opplyser at de tviler på både kompetansen og kvaliteten på tolketjenesten. En transmann forteller for eksempel at tolken omtalte vedkommende som «hun».

Dette til tross for at informanten protesterte: «Jeg hadde det veldig vanskelig med tolken også. Tolken sier «hun». Jeg sier nei, nei, nei. Tolken sier okey, okey, men etterpå sier hun «hun». Jeg sier «ikke hun!», jeg sier til kontaktpersonen min at jeg vil ikke ha denne personen og snakke arabisk, jeg vil ikke. Jeg snakker norsk.»

Viktig med nettverk

Flere informanter forteller at de har flyktet fra familien sin, og at de har lite eller ingen kontakt med personer fra samme land. Tilhørighet til skeive nettverk blir dermed ekstra viktig. Organisasjoner som Skeiv Verden spiller en viktig rolle i å kunne føle seg trygg og respektert.

Aktørene som jobber med integrering av flykningene fremsnakker i gruppeintervjuene også betydningen av støtteorganisasjonene. Flere har deltatt i kompetansehevende tiltak om kjønns- og seksualitetsmangfold som tilbys av Skeiv Verden og Rosa kompetanse. De påpeker at det er burde settes av ressurser til mer opplæring av personer som jobber med introduksjonsprogrammet, på skoler, som tolk og i helsevesenet. Kompetanseheving blant integreringsaktører og helsepersonell er et av flere anbefalte tiltak i rapporten.

Skeiv Verden vil øke kompetansen

Maruwa Ibrahim, rådgiver i Skeiv Verdens Skeiv Kompetanse tiltak, var blant de som kommenterte rapporten. Ibrahim understreker at funnene og anbefalingene i rapporten er spesielt viktige for arbeidet Skeiv Verden gjør på integreringsfeltet.

– Skeiv Verden er enig med rapporten om at det trengs mer systematisk arbeid fra kommunene og at kjønns- og seksualitetsmangfold bør tas opp i alle klasserom i intro- og voksenopplæringssentere, men det må tas opp under trygge rammer som hindrer økt minoritetsstress for skeive deltakere.

– I 2022, holdt vi kurs for over to tusen deltakere på voksenopplæring og asylmottak nasjonalt. Vi har opplevd en betraktelig økning i henvendelser fra året før, og dette tyder på at vårt arbeid må styrkes for å nå enda flere mindre kommuner gjennom økte midler, men også gjennom at vårt kompetansetiltak gjøres kjent for alle integreringsaktører, sier Ibrahim.

Leder av Skeiv Verden, Bassel Hatoum, mener rapporten anerkjenner arbeidet til organisasjonen, og etterlyser nå midler og bedre forutsigbarhet fra bevilgende myndigheter, som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Funnene i rapporten underbygger de erfaringene og bekrefter de utfordringene som Skeiv Verden har jobbet med i flere år. Rapporten viser at flere flytter til store byer for å oppleve trygghet innen et skeivt nettverk, samtidig føler noen seg tryggere i en småby. Rapporten bekrefter at det er et større behov for informasjon om rettigheter og kjønns- og seksualitetsmangfold, sier Bassel Hatoum til Blikk.

– Rapporten gjør at vi nå kan underbygge våre behov med konkret forskning. Det betyr mye å ha forskning i ryggen i møte med bevilgende myndigheter.

Les hele rapporten ‘På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge’ her