PST-sjefen: Jeg beklager

PST beklager dersom det ble gjort feilvurderinger i forkant av 25. juli-skytingen i Oslo i fjor.
– Dette er ikke dagen for bortforklaringer og unnskyldninger, sier PST-sjef Beate Gangås.

– Jeg skal vise ansvar ved å beklage. PST klarte ikke å avverge angrepet, og denne rapporten viser at vi kunne ha gjort det. Vi beklager, sa PST-sjef Beate Gangås på pressekonferansen i dag da evalueringsrapporten etter 25. juni-terroren ble lagt fram.

I rapporten kommer det fram at terroristen Matapour havnet i PSTs søkelys for første gang i 2016. De satt på informasjon om at han skal ha blitt radikalisert i 2015.

PST mente Matapour hadde svært høy voldskapasitet, og i 2019 ble han utpekt som en mulig «utøver av et angrep».

Stort skadepotensiale

Utvalget som har levert rapporten mener PST burde ha startet en forebyggende etterforskning i slutten av april 2022. Hadde PST startet en forebyggende sak mot Matapour, kunne angrepet vært avverget, skriver utvalget i rapporten.

Ifølge Pia Therese Jansen, som har ledet evalueringen, kunne angrepet natt til 25. juni fått et langt mer dødelig utfall.

 – Maskinpistolen og den medbrakte ammunisjonen hadde et langt større skadepotensial. Dette kunne ha utviklet seg til et av de dødeligste angrepene på sivile i Europa på mange år», sa hun da rapporten ble lagt frem.

 Terroren påvirker

 Mye av kritikken går på manglende samhandlinger mellom de ulike etatene. Spesielt hardt går det ut over PST. PST-sjef Beate Gangås lover at evalueringen får konsekvenser og at arbeidet allerede er i gang for å bedre rutiner og samhandlinger.

 – Det gir inntrykk å lese rapporten, særlig den delen som behandler spørsmålet om PST kunne gjort noe annerledes, og der det slås fast at en annen håndtering muligens kunne ført til at angrepet kunne vært unngått, sier Gangås.

 Gangås har blant annet bakgrunn som politiminister i Oslo politidistrikt, lederstilling i PST, og ulike lederstillinger i politiet, før hun tiltrådte som PST-sjef i oktober i fjor.

 – Jeg mener det er en stor fordel å ha en bakgrunn som jeg har når det gjelder å kunne noe om de forskjellige oppgavene og rollene til de ulike aktørene, og å få til bedre samhandling. Det mener jeg er helt avgjørende, sier Gangås til Blikk.

 – Det hjelper selvsagt også at jeg er en del av det skeive miljøet med hensyn til dette arbeidet.

 – Som skeiv selv, hvordan har terroren påvirket deg personlig?

 – Terroren påvirket meg som menneske, men også litt ekstra fordi terroren ble rettet mot et miljø jeg selv er en del av. Men som sjef for PST er det viktig for meg å si at all terror er viktig å forebygge, uavhengig av hvilke grupper eller minoriteter den skulle kunne ramme.

 – Et tema for utvalget omhandler at det har vært en ukultur i kontraterroravdelingen til PST. Medfører det riktighet?

 – Jeg må først få lese rapporten. Men det jeg kan si, er at jeg er takknemlig for at ansatte i PST har vært ærlige når de har blitt intervjuet av utvalget. Det gjør det mulig å få tak i informasjon, og mulighet til å ta tak i det. Mitt inntrykk, noe som bekreftes i rapporten, er at PST har dedikerte og flinke folk, som gjør alt de kan uavhengig av hvilke miljøer og grupperinger det gjelder, sier Gangås til Blikk.

 Brudd på menneskerettighetene

 Politidirektør Benedicte Bjørnland instruerte politimesteren i Oslo politidistrikt til å avlyse solidaritetsmarkeringen 27. juni i fjor. Ifølge evalueringen er dette er i strid med retningslinjene politidirektøren skal overholde.

 Utvalget fastslår også at anbefalingen krenket ytrings- og forsamlingsfriheten i strid med grunnloven og menneskerettighetene.

 Det etterlatte inntrykket i offentligheten er dermed at både paraden 25. juni og det varslete solidaritetsarrangementet utenfor rådhuset i Oslo, som skulle direktesendes på NRK, ikke ble noe av.

 – Det gikk en parade 25. juni, og det ble en solidaritetsmarkering 27. juni, til tross for din avlysing. Hvordan forklarer du det?

 – Vi som politi må få lov til å gi råd og anbefalinger til Pride og til øvrige innbyggere basert på det trusselbildet som til enhver tid eksisterer, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til Blikk.

 – Men så anerkjenner jeg at det er spenninger mellom forsamlingsfrihet og ytringsfrihet på den ene siden, og trygghet og sikkerhet på den andre siden. Å treffe rett beslutning til en hver tid er vanskelig, og jeg ser at det finnes et læringspotensiale for meg på det området i kjølvannet av evalueringsrapporten, sier Bjørnland.