Innenfor utenforskapet

I romanen Evighetsbarna som utkom i fjor høst, skriver Beate Grimsrud om fire ­mennesker i førtiårene som bor i Stockholm. Fire mennesker som aldri helt har funnet den ledige stolen i samfunnets stollek, men som ­heller aldri har sluttet å lete. Anestesisyke­pleieren André lever sammen med katten ­Kassandra og blir venn med Tomas, som ikke helt vet hva han skal gjøre med andre ­mennesker. Siri reiser jorden rundt og blir ­innbilt gravid. Louise, Siris amerikanske ­venninne og elskerinne, har et blendende vakkert ansikt og en kropp full av arr etter selvskading. For disse fire menneskene er Stockholm en by å lengte seg bort fra.

– Mange tror at evighetsbarna er de, de andre, men det stemmer ikke. Evighetsbarna er oss alle. Når vi er unge er de fleste av oss opptatt av å smelte inn og gå i ett med mengden eller å skille oss ut. Etter hvert som vi blir eldre så ser vi også det ensomme, det selvstendige og det ganske spesielle menneske. Eller som ­forfatteren Gunnar Ekelöf sa det: Bunnen i deg er bunnen også i andre, sier Grimsrud, som har laget en bokfilm om Evighetsbarna som ligger ute på Youtube.

– Det var en som kontaktet meg etter å ha sett bokfilmen. Han stusset over at katten på filmen ikke var levende, for katten i boka, ­Kassandra, lever jo. Da måtte jeg forklare ham at det bare var et filmtriks, ler Grimsrud.

Samler inntrykk