– Hvor er det jævla opprøret?

19. til 27. juni arrangeres Reclaim Pride i Oslo, en uavhengig queer festival som har fokus på antikapitalisme, antirasisme og queerfeminisme. Festivalen stiller seg kritisk til dagens kommersialisering av Pride og ønsker å utfordre maktstrukturer innad i lhbtqia-miljøet i Norge.

Reclaim Pride arrangeres på samme tid som Oslo Pride. Det er derfor naturlig å spørre arrangørene om Reclaim Pride er en protest mot Oslo Pride?

– Uten tvil. Definitivt, sier Begard Reza i Salam, som arrangerer festivalen i samarbeid med Oslo Queer og en rekke aktører.

– Reclaim Pride er et alternativ og en motstandsfestival. Det er viktig å påpeke at vi ikke har funnet opp konseptet Reclaim Pride. Det er en internasjonal bevegelse, sier TJ i Oslo Queer.

– Så skal det sies, at Pride og Oslo Pride er viktig for mange, og det anerkjenner vi. Men vi er lei av å forsøke å korrigere Oslo Pride, og å få til ting på våre premisser i festivalen, sier TJ.

– Hva er Reclaim Pride?

– Det er sinne. Helt ærlig så handler det om at vi er sinte, lei og irritert, og nå går vi sammen og gjør vår egen greie. Salam laget sin egen alternative Pride allerede i fjor, med Salam Salong, så vi har den erfaringen. Oslo Queer har laget Oslo Queer Festival flere ganger og har god erfaring med det. Nå er vi en gjeng som arrangerer Reclaim Pride for alle som er like lei som vi er, sier Reza.

– Det ligger mye emosjonelt arbeid i det å være kritisk. Det glemmes alltid. Det er så mye mer moro å ta toget til «happyville» og rope «happy Pride» enn å alltid være den kritiske røsten. Jeg spør meg selv om hvor lenge jeg orker å være negativ, fordi det faktisk koster så mye rent personlig. Å være sinna aleine er tungt. Derfor er Reclaim Pride som fellesskap så viktig, sier TJ.

– Det er så jævla norsk å skulle være enig hele tiden, sier Reza.

– Vi evner ikke å anerkjenne når folk kommer med kritikk. Mitt forslag til den skeive bevegelsen er at vi sammen går i relasjonsterapi. Da kan vi forhåpentligvis bli et fruktbart uenighetsfellesskap, sier TJ.

– Hvem er Reclaim Pride for?

– Vi er ikke for alle, og det er vi fornøyd med, sier Reza.

– Vi følger ikke den kommersielle logikken som sier at vi skal være så suksessfulle. Det er lett å falle inn i en sånn tankegang. Kommer det fire personer, og de får noe ut av Reclaim Pride, er det bra. Vi har ikke et mål om å nå ut til alt og alle, sier TJ.

– Hvorfor er vi ikke sinna lenger?

Begard Reza sier det ikke ligger noe dramatikk i at Reclaim Pride arrangeres på samme tid som Oslo Pride.

– "You do you. We do us." Det er ikke noe dramatikk i å være forskjellige. Vi kan ikke late som at vi alle er like. Salam har lenge drevet antirasistisk kamp innad i miljøet, men det skeive miljøet blir så sliten av oss og vår kamp. Nå, gjennom Reclaim Pride har vi møtt så mange som er opptatt av antirasistisk kamp. Folk vi aldri har møtt før. Det er så inspirerende, og i Reclaim Pride slår vi oss sammen, sier Reza.

– Jeg føler meg som en «broken record» som må gjenta og gjenta hele tiden at antirasisme er viktig. Det skjer likevel ingenting.

– Mangelen på systemkritikk, og å sette skeiv kamp inn i en større sammenheng, har manglet hos de store skeive organisasjonene, som Oslo Pride og FRI, som er tett sammenkoblet, sier TJ.

– Er det et problem at Oslo Pride eies av FRI Oslo og Viken?

– Skeiv Verdens kritikk av eierstrukturen til Oslo Pride er et viktig innspill, og noe vi støtter. Et minimums krav man bør ha til FRI og Oslo Pride er å snakke om desentralisering, sier TJ.

– FRI og Oslo Pride opererer som om de eier Pride, og det er vi ikke med på. Men hvordan kan Oslo Pride endre seg? Jeg tror ikke de kan det, sier Reza.

– Pride har blitt en maskin. Pride har blitt sugd inn i det kapitalistiske systemet, og blir større og større, glattere og glattere. Pride er ikke aktivisme lenger. Hvorfor er vi ikke sinna lenger? Hvorfor driver vi ikke med sivil ulydighet? Slik det er nå, trengs det et radikalt motsvar, sier TJ.

Samtaler, workshops og fest

Reclaim Pride byr på et hav av workshops, samtaler fremfor paneldebatter og selvsagt fest og konserter. På konsertprogrammet står blant andre Conversion Therapy, et homofilt, samisk band fra Finnmark, basert i Oslo.

I oppveksten havnet de fort utenfor og når man bor i et lite samfunn i Sápmi ble det vanskelig å passe inn. Inspirert av amerikansk pop punk fra ungdomstiden og moderne Emo og Rock med Trap-, Hip Hop- og Lofi-elementer.

På scenen står også Deathman, en sjangerforvirrende, subkulturell supergruppe og Norges første og eneste dragband. Sammensatt av medlemmer fra Intetskjønn, FLTY BRGR GRL, Level & Tyson og draggruppa Gutta er kvartetten like blodseriøse musikere og låtskrivere som de er performanceartister og drag kings.

Reclaim Pride vil flytte seg mellom flere arenaer, fra Hausmania til Anarres Bokkafé og Kruttverket i de 9 dagene festivalen varer, og programmet er variert og mangfoldig.

På Queer Speed Friending kan du finne deg skeive venner så fort som bare f***. Hvis du liker å bruke hendene og er kreativt anlagt, kan du også lære deg å lage harness og pisker på Reclaim Pride.

Reclaim Pride byr også på gjørmebryting, med "myk vold og ekte dritt", og påfølgende queer sauna.

Støy for store og små

Reclaim Pride har ting på programmet for både store og små. Ta med ungene på en workshop der barn får lov til å lage støy og gjøre det de har blitt fortalt at de ikke burde gjøre med instrumenter, som å bruke skje, stålull og stein på gitaren eller bassen.

Er anarkisme og opprør mere i din gate? Ta turen til Skeiv Anarkistisk Kafe, et fristed der du kan gjøre det du ønsker, der du kan være deg selv uten å bruke penger. S.A.K. har siden september 2020 vært en del av den skeive undergrunnen i Trondheim. Nå er turen kommet til Hausmania og Oslo.

Brenner du inne med tanker og ideer, som du gjerne vil dele med andre skeive? Da er Open Stage på Hausmania kulturhus stedet for deg. «The good, the ugly, the misfits, the punks and those who walks on the stage for their first time should definitly come,» ifølge Reclaim Pride.

Fullstendig program finner du her: reclaimpride.no og Reclaim Pride på Facebook

Tomme slagord

– Reclaim Pride har fått støtte til festivalen fra blant andre Fritt Ord og Kulturrådet. Passer det inn i en festival som er antikapitalistisk?

– Vi mener det er uproblematisk å motta penger fra Fritt Ord og Kulturrådet. Vi tilhører et miljø hvor folk allerede har lite penger, og hvor folk er utslitt etter år med aktivisme. Derfor søkte vi, og fikk midler, slik at vi kan lønne folk. Det er en del av det antikapitalistiske prosjektet. De som har råd til å jobbe frivillig er privilegerte folk. Vi ønsker å lønne de som bidrar til festivalen, sier TJ og forteller at Reclaim Pride vil engasjere og involvere.

– Vi vil ikke gjøre deltagerne til passive tilskuere. Det er alt for lite involvering på skeive arrangementer, som for eksempel på de evinnelige paneldebattene. Der er queer bevegelsen mye bedre. Vi tar det hele ned og inviterer til ting folk kan delta på, ikke bare observere, sier TJ.

– Når Reclaim Pride er over, er det ikke over. Det er da det starter. Da har vi lært mye og delt mye, og kan fortsette arbeidet hele åre. Det er det som er hele greien. Vi jobber for å bli bedre og bedre, til vi tar over hele verden, sier Reza.

Reclaim Pride kommer med et siste spark til dagens skeive bevegelse.

– Etter Stonewall har den skeive bevegelsen endt opp som slagord. Det er så mye slagord, som «Pride was a riot» ... Jeg har ikke sett et opprør i Norge på aldri så lang tid jeg. Hvor er det jævla opprøret? spør TJ.

– På Reclaim Pride! sier Begard Reza.

Info og program: reclaimpride.no og Reclaim Pride på Facebook