Homofobiens dilemma

Begrepet «homofobi» ble unnfanget av psykologen George Weinberg på 1960-tallet. I dag brukes det både politisk, faglig og aktivistisk. Men kritikere mener at det bør hives på den historiske skraphaugen.

Publisert

Ifølge Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, er homofobi et integrert aktivistbegrep, og atskillig mer sexy enn «homohat» og «homonegativitet».

– Men begrepet er likevel problematisk fordi det er tilslørende. Det er klart at motstanden mot og negative holdninger til homofile ikke handler om irrasjonell frykt for seksuelle minoriteter. I likhet med at det ikke er irrasjonell frykt for kvinner som er drivkraften i kvinnehatet. Det handler om politiske makt og maktinteresser.

Hellesund peker på at begrepet var viktig for å utfordre datidas tradisjonelle tenkning som var dominert av en patologisk forståelse av homoseksualitet, altså som psykologisk unormalt.

– Ett viktig ankepunkt i dag mot begrepet homofobi er at det tilslører og tar fokuset bort fra bi- og transnegativitet som ikke har fått samme oppmerksomhet, og der fobibegrepet ikke har slått like godt an, sier Normann Anderssen, professor ved institutt for samfunnspsykologi i Bergen.

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Powered by Labrador CMS