Behov for skeiv eldreomsorg

Fafo-forsker Bjørn Richard Nuland ble overrasket da han leste regjeringens omsorgsmelding fra perm til perm uten å finne et ord om eldre homofile.– Eldre homofile kan ha egne utfordringer, men disse finnes det knapt forskning eller fokus på, forteller Nuland, som nå søker midler til et eget forskningsprosjekt, – Å tilpasse eldreomsorg også til eldre homofile er en problemstilling som vil bli stadig mer reell, med tanke på at de første åpne nå begynner å bli gamle, påpeker Bjørn Richard Nuland.«Høsten 2006 kom regjeringen med stortingsmelding nr. 25 om fremtidens omsorgsutfordringer. Flere utsatte grupper trekkes særskilt frem, for eksempel enslige eldre skilte menn og eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Men dersom målet er å gi et oversiktsbilde over grupper i samfunnet som står overfor spesielle utfordringer, så kan man spørre hvorfor departementet unnlater å trekke frem lesbiske og homofile?»Dette spørsmålet stiller Nuland i en kronikk han hadde på trykk i Aftenposten 19. desember. – Helse- og omsorgsdepartementet er forbausende lite opptatt av lesbiske og homofile. Jeg tror det til dels er «gitt» at Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å holde dette fokuset. Når det kommer til eldre tror jeg også at det handler om seksualitet, som mange forbinder med homofile, men som vi vanligvis ikke liker å knytte opp mot eldre. Det blir kanskje et vanskelig perspektiv og mange ønsker heller å tenke, «ja men homoer, de er da ikke så annerledes …?», sier Nuland.

Andre utfordringer enn heteroer

Nulands poeng, som er i tråd med konklusjonene i LLH-rapporten «Gammel grå og homo», er at eldre homoer kan stå overfor helt andre utfordringer enn heterofile. – Dagens lesbiske og homofile eldre vokste opp i et Norge hvor homofili var både kriminelt og en sykdomsdiagnose. I dag har vi en generasjon åpne lesbiske og homofile på vei inn i alderdommen, og man kan tenke seg at noen har brutt bånd med og kjempet mot familie, venner, naboer og kolleger i en årrekke. For mange vil sosiale nettverk være basert på venner og ikke familie. Få har sannsynligvis egne barn. Det gjør utslag i at mange risikerer å bli sittende alene. Man skal heller ikke undervurdere hvor viktig det er å ha pårørende når det kommer til å kjempe for sykehjemsplasser eller gode eldretilbud, sier forskeren til Blikk Nett. Nuland understreker at det er for tidlig å tegne de store linjene, fordi det ikke finnes noe særlig forskning å bygge antakelsene på. – Vi trenger forskning, fordi vi bør kjenne til risikopunktene. Systemet må være mer bevisst på at ikke alle automatisk er hetero, mener Nuland.

Skjuler legningen sin

I «Gammel grå og homo» kom det fram at eldre homofile skjuler legningen sin når de kommer på seniorsentre og aldershjem, selv om de har levd åpne med sin legning tidligere. – Vi trenger mer kompetanse i helsevesenet, og ikke minst mer om homo inn i utdanningen. Det er problematisk at helsepersonell tar det for gitt at pasientene deres er heteroseksuelle. Dette kan få betydning for den behandlingen pasientene får. Fafo har kartlagt norske kommuners arbeid med kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene. Et funn er at kommunene tar føringene i omsorgsmeldingen på alvor og arbeider aktivt med hvordan utfordringer med å gi gode helse- og omsorgstjenester til alle skal møtes. – Derfor må det viktigste initiativet komme fra fagmyndighetene. Hadde man løftet tematikken fram i større grad i styringsdokumentene, hadde kommunene fulgt opp, mener Nuland. I løpet av våren får Nuland vite om han får støtte til prosjektet. – Samtidig håper jeg andre også vil ta tak i problematikken Det har vært veldig mye om ekteskapslov, kirke og barn i media i det siste. Vi må utvide diskusjonen, understreker Nuland.