Bekymret pasientombud

– Det må være flere aktører enn kun interesseorganisasjonene som følger opp problemstillingene knyttet til behandlingstilbudet for transpersoner, sier pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.

Det mange håpet var en dårlig aprilsnarr, viste seg å være fakta da Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) endret sin egen praksis i en nyhet på sine nettsider. Endringer som vil føre til at færre transpersoner får rett til helsehjelp og behandling. Endringene trådte i kraft 1. april.

Her er oppdateringen som ble publisert på nettsidene til NBTS:

I løpet av kort tid endret imidlertid NBTS teksten i meldingen på nettsidene:

«Kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling utenfor NBTS

Utredning og diagnostisering av diagnosen transseksualisme (F64.0) påvirkes av at pasienten starter kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling utenfor NBTS. NBTS har ikke mulighet til å stille sikker diagnose når denne type behandling er/blir påbegynt før man er ferdig med utredningen ved NBTS.

Påbegynt kjønnsbekreftende hormonell/kirurgisk behandling setter NBTS i en svært vanskelig situasjon, fordi vi da ikke kan vite hva som er riktig påfølgende behandling for den aktuelle pasienten.

Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlige irreversible konsekvenser.

På bakgrunn av dette har NBTS bedt helsemyndighetene om en avgjørelse knyttet til situasjonen.»

Fortvilte unge menneske

I Norge er det kun NBTS som har ansvar for å behandle personer med diagnosen transseksualisme. Rundt regnet 500 personer henvises hvert år til NBTS, men av de 500 er det kun 100 som får diagnosen og tilbud om videre behandling.

NBTS ber nå helsemyndighetene om en avgjørelse knyttet til «situasjonen». I et intervju med NRK uttaler helseminister Bent Høie at han vil styrke behandlingstilbudet.

«Vi vet at mange fortvilte unge mennesker i dag venter altfor lenge på behandling. Derfor vil vi styrke behandlingstilbudet. Helse Sør-Øst ser nå på hvordan vi kan bygge opp et tilbud i regionene og hvordan overgangen mellom kommune og sykehus kan bli bedre, sier Høie til NRK og forteller at han vil følge prosessen nøye, for å sikre rask fremdrift.

«Jeg har bedt Helsedirektoratet utarbeide nasjonale faglige rammer for å sikre at behandlingen på alle nivåer blir faglig forsvarlig og best mulig for hele pasientgruppen.»

Bekymret ombud

NBTS har møtt massiv kritikk etter at de endret betingelsene for behandling for transpersoner. Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus har fulgt saken og vil nå komme i kontakt med pasientgruppen til NBTS for å høre deres erfaringer og opplevelser.

– Ombudet vil rette en henvendelse til Rikshospitalet og NBTS for å kartlegge behandlingsforløpet for transpersoner og hvor lang ventetiden er, sier Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus.

Ombudet er bekymret for tilbudet denne pasientgruppa får, ikke minst med tanke på den siste oppdateringen hvor NBTS avviser pasienter som har startet behandling andre steder.

– Vi mener det må foretas en vurdering av alle og at alle har rett til nødvendige, forsvarlige og ikke minst, verdige tjenester. Vårt hovedmandat er å hjelpe enkeltpasienter med å få innfridd sine rettigheter, samtidig som vi mener noe på bakgrunn av de tilbakemeldingene vi får, sier Kristensen.

Grunn til bekymring

I fjor fikk ombudet i Oslo og Akershus inn totalt 4 500 henvendelser knyttet til helse- og omsorgstjenester.

– Selv om kun et lite antall dreier seg om tilbudet til transpersoner mener vi disse gir så stor grunn til bekymring at dette er noe vi løfter frem i ulike møter med politikere og helseadministrasjon.

Ombudet var tidligere denne uka i møte med Nicholas Wilkinson, stortingsrepresentant for Akershus SV og medlem av helse- og omsorgskomiteen.

– Vi tok da blant annet opp vår bekymring i forhold til manglende mulighet for ny vurdering ved en eventuell avvisning på NBTS. Vi mener det må være flere aktører enn kun interesseorganisasjonene som følger opp disse problemstillingene knyttet til behandlingstilbudet for transpersoner, sier Anne-Lise Kristensen.

Forsvarlig behandling

Ombudet har ingen sanksjonsmulighet overfor Rikshospitalet og NBTS.

– Men vi blir hørt, sier Oddvar Thorbjørnsen Faltin, teamleder for Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus.

– Vi er opptatt av at pasientgruppen skal få forsvarlig behandling – og da tenker vi også på dem som ikke får diagnosen transseksualisme (F64.0). Derfor er det viktig at de som jobber ved NBTS sier noe om de har ressurser til å tilby dette. De som nå ikke får diagnosen ender opp med ingenting. Hvor går de da for å få behandling? spør Thorbjørnsen Faltin.

Spørsmål til helseminister Høie

Ifølge Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 2-3. Rett til fornyet vurdering har pasienter

rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten.

Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus etterlyser denne retten også for pasientgruppen til NBTS. På det punktet får ombudet støtte fra Nicholas Wilkinson, stortingsrepresentant for Akershus SV og medlem av Helse- og omsorgskomiteen.

Nicholas Wilkinson rettet spørsmålet om ny vurdering til helseminister Bent Høie fredag 6. april.

«Retten til ny vurdering er en viktig rettssikkerhetshjemmel. Den gjelder bare innenlands, noe SV støtter i vanlige saker. Men situasjonen er annerledes når det bare finnes ett miljø og pasienten dermed i praksis ikke har rett til en ny vurdering. Dette gjelder for eksempel Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS).

Vil statsråden åpne for rett til ny vurdering i utlandet når det ikke er mulig i Norge, eller vurdere nye tiltak for å sikre alle rett til ny vurdering i Norge?»

Direkte provokasjon

SV-politiker Nicholas Wilkinson ble opprørt da han ble gjort oppmerksom på meldingen NBTS hadde lagt ut på sin hjemmeside hvor de endret sin egen praksis.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si til det … sier Wilkinson til Blikk nett.

– Jeg liker i utgangspunktet å tenke det beste om folk og at de mener godt. Men når man kaller folk som identifiserer seg som menn for «nasjonens døtre», slik NBTS gjorde i sin kronikk i Aftenposten 21. mars, så er det en direkte provokasjon. Det var en kronikk som gjorde vondt for mange. Det å påføre andre smerte uten at det en gang finnes en god grunn for det, er stygt. Da er man på feil spor, sier Wilkinson.

Klasseforskjeller

De i pasientgruppen til NBTS som ikke holder ut ventetiden på behandling, eller får avslag på behandling, overlates til seg selv. Mange velger da å starte behandling utenfor monopolet til NBTS. Det fører til forskjeller: mellom de som har ressurser tilgjengelig og de som ikke har.

– De som ikke har familie som kan hjelpe dem økonomisk og gi støtte – de står helt alene. De står fanget i et system hvor de ikke en gang kan få en ny vurdering. Det er diskriminerende overfor de som har få ressurser, sier Wilkinson og legger til at slike klasseforskjeller ikke skal eksistere i Norge.

– Derfor er det ekstra viktig at det offentlige helsevesenet er bra nok. Det er det ikke i dag.

Wilkinson oppfordrer derfor helseminister Bent Høie til å åpne for rett til ny vurdering i utlandet når det ikke er mulig i Norge, eventuelt vurdere nye tiltak for å sikre alle rett til ny vurdering i Norge.

– Helseminister Bent Høie har gjort en kjempejobb jevnt over med hensyn til transrettigheter, så jeg har tro på at han tar grep i denne saken. SV håper helseministeren vil samarbeide om en løsning slik at vi får ryddet opp i disse problemene.