Leksjoner i skeiv aktivisme

Utgangspunktet for turen var at serbiske nasjonalister, høyreekstreme og ortodokse kristne i forkant av Europride mobiliserte med trusler om vold for å skremme bort deltagere. Serbias president besluttet derfor å forby Europride, til store protester fra den lokale skeive bevegelsen. Siden Serbia er i en prosess med å søke om medlemskap i EU, så er landet sensitive for internasjonalt press og tilstedeværelse. Slik endte vi – en håndfull norske aktivister – opp med å reise til Beograd med Oslo Pride i spissen for å vise støtte.

I forkant rådet arrangørene oss til å verken kysse, holde hender eller vise andre former for hengivenhet når vi var ute i gatebildet. I tillegg skulle vi unngå å bruke noen former for regnbuesymbolikk og gå i nøytrale klær. Vi skulle altså helst unngå å bli oppfattet som skeive. Kvelden før avreise sto jeg derfor foran klesskapet mitt og prøvde å forestille meg hva serbiske nasjonalister og høyreekstreme ville kunne oppfatte som nøytralt nok til at jeg gikk under radaren. Noen plagg måtte åpenbart bli hjemme, blomstrete skjorter og rosa t-skjorter. Men hva med slengbukser og hvite skjorter? Og hva med hårsveisen min, ganglaget og fremtoningen? Med ett ble det heteronormative blikket mer enn bare en abstrakt størrelse, og jeg kjente selvbevisstheten presse seg frem. Etter å ha tømt klesskapet for nøytrale klær satte jeg kursen sørover – trygt utstyrt med en bagasje full av klær i ulike nyanser av grått.