– Mange hadde aldri sett en homo

PARELI: Kort etter at jeg hadde meldt meg inn i DNF-48, dro jeg fra Oslo til Bergen for å studere i 1975. Det er viktig å huske at på den tida var homofili tabu som nesten aldri ble nevnt, annet enn som noe sykt og unaturlig, og dette var holdninger som også lå dypt i meg selv. Det var utenkelig for meg å fortelle til noen at jeg var homo. Men i DNF i Bergen opplevde vi et sterkt fellesskap, og vi ga hverandre styrke. Så da det nærmet seg 1. mai, der homoseksjonen i toget var årets viktigste anledning til å stå fram, egget vi hverandre til å gå. Det endte med at også jeg sa ja, men da ville jeg gjøre det fullt ut og være en av dem som bar hovedparolen. Etterpå var jeg både stolt og litt forundret over at alt gikk så bra. Det ga meg også styrke til å bli med i en annen gruppe i DNF som var i sterk utvikling: Informasjonsgruppa. Vi var utrolig aktive i Bergen. Nesten hver lørdag sto vi på stand på Sundt-hjørnet og delte ut løpesedler og snakket med folk. Det hadde faktisk en veldig viktig funksjon. Mange hadde aldri sett eller snakket med en homo før. Det virker rart i dag, men sånn var det jo på 70-tallet.

BLIKK: Når fikk Bergen sitt første homotog?

PARELI: Noen mener sommeren 1981, men det er litt usikkert, og det ville jo vært flott dersom noen kunne dokumentere det.

Kjendiser og Soperligaen