Bergen får regnbueplass

Bystyret i Bergen støtter forslag om å etablere Regnbueplassen ved Johanneskirketrappen i Bergen sentrum.

Plassen er ment som et minnesmerke for mangfold og frisinn, inkludering og respekt melder Bergen kommune på sine nettsider.

Saken er svar på et privat forslag om å etablere en regnbueplass i Bergen.

Forslaget er signert bystyrerepresentantene Anine Frølich (H), Line Berggreen Jacobsen (Ap) og Njaal Neckelmann (V), som sendte inn det private forslaget

21. juni 2018.

Slik lyder forslaget:

Privat forslag om etablering av Regnbueplassen, minnesmerke for mangfold og frisinn. Bergen er en åpen, inkluderende og mangfoldig by der alle mennesker skal kunne være seg selv og elske den de vil. Dette er ikke selvfølge.

Det er i år 70 år siden Det Danske Forbund av 1948, den første organisasjonen for homofile i Skandinavia, ble stiftet. Kort tid etter fulgte en norsk avdeling, før Det Norske Forbundet av 1948 ble opprettet som selvstendig organisasjon i 1953. Frem til 1972 var homofili kriminalisert i Norge, og selv i dag sliter mange mennesker med skam knyttet til egen identitet. Bergen bør minnes og hedre dem som gjennom historien har kjempet for et åpent, inkluderende og mangfoldig samfunn.

På verdensbasis er forfølgelsen av seksuelle minoriteter økende, blant annet i vårt naboland Russland. Også i lys av dette er det viktig at Bergen sender et synlig, sterkt og permanent signal om mangfold og inkludering.

København oppkalte i 2014 et torg ved rådhuset som Regnbuepladsen for å markere byens mangfold og frisinn. Dette er i dag blitt et velsett og synlig innslag i bybildet, med navneplakett og et regnbueflagg som er heist permanent på plassen. Bergen bør følge Københavns eksempel, og etablere Regnbueplassen på et egnet og synlig sted i byen.

Når kommunen skal gjøre navnevedtak, har navngivingsprosessen to sider. Den første gjelder valg av navn. Bergen kommune er formelt adressemyndighet etter

Matrikkelforskriften § 51 og kan dermed tildele navn til alle gater, veier, stier, plasser og områder innenfor kommunen. Deretter skal skrivemåten fastsettes etter reglene i stedsnavnsloven, noe som innebærer at kommunen reiser navnesak og sender forslaget på høring.

Utsmykking eller oppgradering av det aktuelle byrommet er i prinsippet uavhengig av navngivingen, men det er naturlig at byrådet fremmer en samlet sak om dette til bystyret.

Bystyret ba byrådet utrede mulighetene, og har nå fattet endelig vedtak om plasseringen.

Bystyret henviser i vedtaket til at spørsmålet om ytterligere markering av plassen som uttrykker dens rolle, må tas som en egen sak i tråd med retningslinjer for kunst i offentlige rom.

Videre viser bystyret til at frem til regnbueplassen er etablert, gir «Menneskerettighetenes plass» ved Raftohuset dekning for begrep som likeverd, åpenhet, mangfold og inkludering.

Bystyret vedtok komiteens innstilling.