Årets festspillåpner Alan Lucien Øyen, er en prisbelønt norsk regissør, koreograf, danser og dramatiker som har markert seg både i norsk og europeisk scenekunst.
Årets festspillåpner Alan Lucien Øyen, er en prisbelønt norsk regissør, koreograf, danser og dramatiker som har markert seg både i norsk og europeisk scenekunst.

Åpner Festspillene i Bergen

Publisert

Festspillene i Bergen 2021 åpner med en internasjonal samproduksjon av Alan Lucien Øyen (43) og kompaniet hans Winter Guests. Den hybride multimedieforestillingen «The American Moth» kombiner dans, teater på flere språk og filmatisk live-video. På den internasjonale rollelisten av dansere og skuespillere, står også teater- og filmlegenden Liv Ullmann.

Forestillingen utforsker hengivenhet og harme i forhold som går på tvers av generasjoner. Når kjærligheten springer mellom hjerter fra gammel til ung og tilbake igjen, er den aldri alene. Men frykten springer alltid like ved. Med pandemien som et usynlig og ubestridelig bakteppe, avdekker «The American Moth» en rekke personlige historier i et nedstrippet, betroende format.

Regissør og koreograf Alan Lucien Øyen vokste opp i gangene på Den Nasjonale Scene i Bergen. Faren var påkleder, og unge Alan drømte om å bli instruktør. Han ble utdannet i dans ved Kunsthøyskolen i Oslo, har studert ballett hos den ungarske ballettmesteren og tidligere Mariinskij-eleven Peter Tornev. Karrieren startet i dansekompaniet Carte Blanche og fortsatte i hans eget kompani, Winter Guests fra 2006. Fra 2013 har Øyen vært huskoreograf hos Den Norske Opera & Ballett.

Verkene hans er basert på erfaringer fra det virkelige liv. Øyen henter materiale fra interaksjon med fremmede, personlige anekdoter og populærkulturelle referanser, og han inkluderer alltid utøverne og prøvene for å utforme den endelige fortellingen. I et tidligere intervju med Blikk fortalte han at selv om han er homofil, så problematiserer han ikke temaet i sine forestillinger: «Mange av karakterene i forestillingene har vært homofile, men det har ikke vært politisk bevisst, eller et homoprosjekt i seg selv. Da jeg ble oppringt av feministmagasinet Fett en gang, tenkte jeg: «Gud, er det noe kjønnspolitikk i forestillingene?» Vi har jo bare tatt de valgene vi har gjort ut ifra historien. Vi er jo de vi er, og vi treffer de vi treffer. Men da jeg hørte en si ‘Å, er det en sånn forestilling om å være homo?’, ble jeg veldig skuffet og lei meg. Jeg vil være anerkjent som kunstneren Alan og for de temaene jeg tar opp. Det handler om ikke å måtte bli satt i bås»,

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Powered by Labrador CMS