«Det skeive Blikket» ser på kunst

Kunsthistoriker og museumsviter Mathias Skaset har ansvaret for KODE-museenes prosjekter i Skeivt kulturår. Skaset har kuratert «Det skeive blikket» sammen med forfatter og kulturskribent Bjørn Hatterud.

Første del av «Det skeive blikket» tar for seg verk og kunstnerskap fra antikken og fram til i dag, forteller han.

– «Det skeive blikket» viser hvordan kunst som har blitt lest og forstått på bestemte måter, også bærer skeive historier, identiteter og perspektiver.

Peppermøkulturen åpnet for andre levevis

– Når vi nå ser på skeiv historie med kunsten som linse, er det ikke nødvendigvis slik at alle kunstnerene vi har med har vært skeive, påpeker Skaset.

– Men utstillingen utforsker etablert historie med et skeivt blikk.

Tematisk er utstillingen inndelt i forskjellige seksjoner, fra gresk og norrøn mytologi, til cruisingkulturen, peppermøkulturen og den skeive kampen.

– Vi ser på verk og kunstnerskap som har vært normbrytende, som har utfordret det etablerte i sin samtid, enten det gjelder seksuell legning og kjønnsidentitet eller «rette» måter å leve på.

Kunstnerne Harriet Backer og Kitty Kielland er i første rekke framstående malere, men også typiske representanter for den såkalte «peppermøkulturen», der ugifte kvinner valgte hverandre som familie omkring slutten av 1900-tallet.

– Både Backer og Kielland var normbrytende kvinner som valgte å leve ugift og barnløst i et kunstner- og kvinnefellesskap, sier Skaset om det lange samlivet mellom Backer og Kielland.

Skriver nye fortellinger

– Mye i utstillingen er konkret knytta til historier vi har funnet, men vi utvider også det skeive perspektivet og bruker det for å skape nye sammenhenger og fortellinger, forklarer Skaset når han snakker om det kreative grepet i utstillingen, der kuratorene har valgt å sammenstille verk og kunstnere som tradisjonelt ikke har hørt sammen.

– Vi har vært opptatt av nye måter å formidle kunst på, å utfordre det museene pleier å fortelle. Dette for å kunne speile et større mangfold og vise historier som i liten grad har blitt representert.

Del to av ustillingen åpner i august. Den består av verk fra inviterte samtidskunstnere.

KODE er fire kunstmuseer langs Lille Lungegårdsvann i Bergen sentrum, og de tre komponisthjemmene til Edvard Grieg, Ole Bull og Harald Sæverud utenfor byen. I løpet av Skeivt kulturår blir også musikken trukket inn i KODEs formidling gjennom flere konserter.

Bergen Ballroom

– Det har vært viktig for KODE å inkludere alle deler av museenes virksomhet i Skeivt kulturår, ikke bare i utstillinger, arrangementer og publikumsretta prosjekter, understreker Skaset.

Folk fra kompetansemiljøet «Balansekunst» har kurset KODEs ansatte i normkritikk og inkludering av skeive og marginaliserte perspektiver i sitt arbeid framover.

– Vi har også satt igang prosjekter som strekker seg ut over 2022, som prosjektet Bergen Ballroom.

– Vi har organisert månedlige workshops i samarbeid med kompaniet Carte Blanche og danseren Cassandra Moldenhauer som et tilbud til den lokale skeive kulturen. Vi vil skape en plattform for alternative kunstuttrykk og kunstformer. KODE har en viss makt som kan brukes til å åpne for grupper og fellesskap som kanskje opplever marginalisering og utenforskap i kulturlivet.

Kulturtips fra Mathias Skaset

– Hvilke arrangører eller kulturoperatører følger du med interesse?

– Jeg har antennene ute for alt som er skeivt, utfordrende, som overrasker og får meg til å tenke og reflektere. Pride Art har alltid vært viktig for meg, og jeg mener de representerer en viktig stemme i det skeive kulturlivet. Så følger jeg ivrig med på draggruppa House of Friele her i Bergen som driver med mye kult. Og Karmaklubb er selvfølgelig verdt å merke seg!

– Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– I Bergen blir det fort Fincken, byens eldste og eneste offisielle skeive utested. Fincken er som en liten koselig stue – man føler seg alltid hjemme der, og som regel er det god stemming og fullt av fine mennesker.

– Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du har hatt i det siste?

– Det har vært utrolig rørende og inspirerende å følge Bergen Ballroom-prosjektet, å se så mange vakre, kreative og sterke mennesker finne sin stemme, uttrykke seg og finne tilhørighet i et voksende fellesskap her i Bergen. Der jeg vokste opp fantes det ingen skeiv scene for unge mennesker, ingen rom hvor man kunne finne fellesskap og trygghet til å vise verden hvem man er. Derfor har dette prosjektet vært en veldig personlig og betydningsfull opplevelse for meg, å kunne være med på å skape et slikt rom for og med andre skeive.

– Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Jeg gleder meg helt sykt til The Bergen Kiki Ball, lørdag 23. april på Carte Blanche. Dette blir Bergens aller første ball noensinne og blir en helaftens feiring av skeivt mangfold, kreativitet og fellesskap gjennom ballroomkulturens forskjellige kunstformer og uttrykk. Etter ballet blir det også et skikkelig after party på Kode 1. Kom, kom! Gleder meg også veldig til den legendariske klubbkvelden «Institute of Balls» på Fincken fredag 1. april – det perfekte after partyet etter åpningen av «Det skeive blikket»!