I mai feiret Bergen 40 år med organisert homobevegelse. Sjømannen Kenneth Brophy var en modig og målbevisst 23-åring som dro i gang det hele i 1970. I Norge kan vi ikke snakke om homokampen uten å nevne Kim Friele. I Bergen kommer vi ikke utenom Kenneth Brophy. Som 23-åring tok han initiativ til at homofile i Bergen skulle organisere seg. Han var med på å danne Bergensavdelingen av Forbundet høsten 1970. – Jeg var sjømann og hadde sett hvordan det fungerte i store byer rundt omkring i verden og mente at vi måtte klare å få til dette i Bergen også. Etter mye om og men med DNF-48 i Oslo, ble vi enige om at vi skulle trø til her i byen, forteller Kenneth Brophy som i dag er pensjonist. Gjennom bekjente fikk de leid Kafé Arnold på Landås og etter hvert fikk de innpass på Folkets hus, som ble den første faste møteplassen for homobevegelsen i Bergen. Nye bekjentskaper førte dem etter hvert videre til Ranhuset der det viktigste av den bergenske homohistorien ble skrevet.. – Trykkemaskinen vår på Ranhuset var helt rød da vi jobbet med å avskaffe 213-paragrafen, forteller Brophy.
Under fullt navn
Straffeparagrafen som kriminaliserte sex mellom menn, ble opphevet i 1972.– Kampen mot den står igjen som det viktigste minnet mitt fra den tida. Det var en hard kamp vi gikk gjennom. Å sitte i galleriet på Stortinget som kriminell og høre at paragrafen ble opphevet, det sitter friskt i minne, forteller Brophy. Samme år sto Brophy som en av få, offentlig fram som homofil. Faren var en gammel konservativ sjømann som ikke kunne akseptere at sønnen var homofil og Brophy hadde ellers ingen nær familie å forholde seg til. – Jeg hadde ingen familietilknytning å forholde meg til, så jeg kunne stå frem uten å risikere så mye. Mens andre bare brukte fornavn og første forbokstav i etternavnet, gikk jeg under fullt navn. Jeg ble en homsefigur i byen og et ansikt utad i organisasjonen. Det gikk tolv år før han og faren fikk kontakt igjen. På den tida hadde Brophy bidratt til at den lokale homobevegelsen hadde vokst betraktelig. Ranhuset, den store trevillaen i Kalfaret, ble fra tidlig 1970-tall og de neste 15-20 årene et hyppig treffsted for både heterofile og homofile. Arrangementene her var det økonomiske grunnlaget for Forbundet av 1948 i Bergen. – Jeg syns vi har vært i en særstilling i Bergen. Homser som kom fra Oslo og gikk på diskotek her og var åpne, og sa at dette kunne de aldri ha gjort i Oslo. Og man kan si hva man vil om politiet, men når det gjaldt problemer på Ranhuset, stilte de alltid opp. De kom og ordnet opp og spurte oss aldri hva vi gjorde.
Trygg i egen by
Hadde han selv ikke tatt initiativet den gangen, tror han homofile i Bergen likevel ville blitt organisert på en eller annen måte.– Men jeg tror vi ville opplevd en større fraflytting fra Bergen til hovedstaden. Jeg tror vi klarte å stoppe litt av det. Folk kunne være trygge i sin egen by. Ikke minst ble Ranhuset et viktig tilholdssted. 63 år gammel er Brophy nå opptatt av at homohistorien ikke må gå i glemmeboka.– Ungdommene som vokser opp i dag skal være den eldre generasjonen evig takknemlig. De skal vite at vi ikke har fått dette gratis. Det har kostet noe for mange i alle år. Derfor er viktig at vi får fram historien slik at ungdom også skjønner hva det betyr å være organisert i bevegelsen og hvor mye makt det kan ha. Jeg føler jeg har bidratt med det jeg kunne. Nå har jeg blitt for gammel og har gitt stafettpinnen videre.
Skriver homohistorie
Gjennom tre lørdagsseminarer vil LLH Bergen og Hordaland samle og dokumentere den lokale lhbt-historien. Målet er å få laget et homohistorisk spesialnummer av medlemsbladet Skråskrift. – Vi må ikke glemme historien selv om det er lett å bli opptatt av det som skjer her og nå. Uten det som har vært, hadde vi ikke vært her vi er nå. Det er viktig at vi stopper opp og tenker etter hvordan forholdene har vært. Mange har hørt mye om homohistorien generelt, men mindre om Bergens homohistorie, sier Torill Frøise. Hun og de andre historieinteresserte i LLH Bergen og Hordaland etterlyser derfor bilder, løpesedler, møtereferater, fortelinger om egne erfaringer. Selv om mye allerede finnes i organisasjonens arkiv, finnes mye andre steder, også. I mai år feiret lokallaget 40-årsjubileum med blant annet et historisk seminar. – Vi erfarte da at publikum ville vite mer, og at det er flere som vil delta og engasjerer seg i dette arbeidet. En stor del av arbeidet vil være basert på frivilling innsats. Men LLH har også satt av penger til prosjektet. – Vi i Bergen har våre steder og vår historie. Å sette dette sammen er utfordrende, men vi synes lhbt-befolkningen fortjener å få sin nære historie dokumentert, sier forsker Norman Anderssen som sitter i prosjektgruppa for seminarene.
Alle er velkommen på seminarene i LLH Bergen/Hordalands lokaler i Allégaten 40:
Lørdag 22. januar, kl 15-18: Fokus på 1970-tallet.Lørdag 19. mars, kl 15-18: Fokus på 1980-tallet.Lørdag 28. mai, kl. 15-18: Fokus på 1990-tallet.
