TilbakeBlikk: Europas skeive hovedstad

Den skeive kulturen blomstret under Weimarrepublikken før den ble utryddet av nazistene. I dag har Berlin gjenerobret statusen som Europas lhbt-hovedstad.

Nabolagene Schöneberg og Kreuzberg i Berlin utmerket seg på 1920-tallet, den gang som nå, som bydeler med et rikt og pulserende homoliv. Til tross for datidas finanskrise og kriminalisering av homoseksuelle, skal det ha vært mer enn 100 forskjellige møtesteder her, fra berømte Eldorado til kvinnedansehallen Zur Manuela, i tillegg til store ballkvelder organisert av en rekke skeive organisasjoner.

Forfulgt og fengslet
Så tidlig som i 1897 hadde den tyske legen, sexologen og lhbt-forkjemperen Magnus Hirschfeld (1968 – 1935), stiftet verdens første organisasjon som jobbet for avkriminalisering av homoseksuelle. Paragraf 175 i den tyske straffeloven forbød homoseksuelle handlinger mellom menn, men Wissenschaftlich-Humanitäre Komitee (Den vitenskapelige-humanitære komité) lyktes ikke med dette i Hirschfelds levetid.

I 1932 ble paragraf 175 opphevet av riksdagen, men på grunn av Hitlers maktovertakelse i 1933 trådte aldri lovendringen i kraft. I stedet ble paragraf 175 skjerpet. Mellom 1933 og 1945 ble nesten 100.000 menn arrestert mistenkt for brudd på paragraf 175. Halvparten av dem ble fengslet.

Homoforbudet ble stående helt fram til 1969 og ble ikke i etterkrigstidas Tyskland ansett for å være spesielt fascistisk. Full opphevelse av loven skjedde ikke før i 1993.

Gullalder og katastrofetid
Fra 1919 og fram til Hitler kom til makta ble Tyskland kalt for Weimarrepublikken, som er betegnelsen på landets første demokratiske periode. I det første tiåret etter første verdenskrig opplevde landet en kulturell og økonomisk gullalder - til tross for massearbeidsløshet, politiske drap og hyppige kuppforsøk.

Midt oppe i dette kaoset var hovedstaden Berlin en arena for et spennende og frisinnet kulturmiljø, og var dermed også et homoeldorado. Utfordring og utforskning av ulike grenser og tabu, også seksuelle, avlet åpenhet, aksept og utvikling. Starten på slutten av Weimarrepublikken kom da presidenten Paul von Hindenburg utnevnte Adolf Hitler til rikskansler 30. januar 1933.

Og med det kom en katastrofetid for minoriteter og en ny verdenskrig.

Christopher Street Day
Etter 2. verdenskrig lå det skeive Berlin nær sagt øde fram til 1971. Da begynte miljøet å røre på seg igjen, og organisasjonen Homosexuelle Aktion Westberlin ble stiftet.

Den første Christopher Street Day som er Berlins pride-parade, ble arrangert i 1979. Fem år senere fikk det skeive miljøet en ny giv da også Berliner Lesbenwoche (Lesbisk uke i Berlin) så dagens lys. Samme år kom også det første nummeret av det skeive gratismagasinet Siegessäule ut.

Christopher Street Day er nå en av verdens største pride-feiringer i slitt slag. Opp i mot 750.000 pride-deltakere dominerer Berlins gater hvert år i slutten av juli. I år går paraden lørdag 27. juli, og temaet er markeringen av 50-års jubileet for Stonewall-opprøret.

Berlin har flere skeive nabolag i sine ulike bydeler der en rekke skeive utesteder, organisasjoner, bedrifter og butikker holder til. Du finner skeive nabolag i bydelene Kreuzberg, Mitte, Schöneberg og Prenzlauer Berg. Schöneberg er det mest kjente regnbuenabolaget.

Her finner du også minnesmerket Totgeschlagen – Totgeschwiegen på veggen til Nollendorfplatz U-Bahn stasjon som er tilegnet skeive som ble drept under Hitlers nasjonalsosialisme.

Party-katedralen Berghain
Berlins klubbscene er både beryktet og legendarisk. Klubbmusikkelskere reiser fra hele verden for å stå i kø utenfor Berghain på grensa til Kreuzberg og Friedrichshain. Klubben ligger i et nedlagt kraftverk og er Berlins party-katedral. Berghain ble startet av og drives av homoer, men er utrolig populær hos musikkelskere, uansett seksuell orientering.

Det store spørsmålet mange stiller seg der de køer utenfor Berghain natt til lørdag eller søndag er: «kommer jeg inn?» Dørvaktene og spesielt legendariske Sven Marquardt, er selektiv og bare som passer Berghains profil, slipper inn.

«Berghain skal være en trygg arena for mennesker som elsker musikk og som vil feste, og vi vil bevare klubben som et sted hvor folk glemmer tid og sted for en stakket stund. Klubben har sitt utspring i Berlins homoscene på 90-tallet og det er viktig for meg å ta vare på den arven», sier Sven Marquardt i et intervju med magasinet GQ.

Vårt eget museum
Som lhbt-turist i Berlin er et besøk på Schwules Museum obligatorisk. «Schwul» betyr homse på tysk, derav navnet på museet som til enhver tid viser 200 års skeiv historie i bilder og tekst, i tillegg til temautstillinger.

Schwules Museum dekker skeiv historie, gjennom alt fra postkort, fotografier, filmer, magasiner, kostymer, kontrakter, originale opptak, plakater og løpesedler fra arkiver, studioer, produksjonsselskaper og gaver fra private samlere. Og samlingen vokser fortløpende.

I kjelleren ligger det aller helligste: arkivet som brukes til research og forskning. Et besøk hit må avtales personlig i forkant. Bak sikkerhetsdører i et rom med riktig temperatur og luftfuktighet som kontrolleres nøye, er deler av Tysklands skeive historie samlet i arkivskap, skuffer og hyller. Museet er ekstra stolt over sin unike pornosamling.

SchwuZ
For den skeive klubben SchwuZ er musikk og politikk like viktig. Aktivistene som driver denne alternative kultur- og utelivsscenen i Berlin, har åpnet dørene for innvandrere og hjemløse.

Berlins største og eldste skeive klubb har hatt mange adresser siden den ble startet opp i 1977. Fram til 2013 lå SchwuZ i Bergmannkiez i Kreuzberg, men på grunn av økte husleiepriser som følge av gentrifisering, eller som radikale skeive berlinere kaller det: «Gaytrifizierung», flyttet klubben til Neukölln, det andre store skeive nabolaget i byen.

Flyttingen hadde også politiske grunner, ifølge daglig leder, Florian Winkler-Ohm.
– Målet er å samle ulike kulturer under samme tak, og siden Neukölln er et spennende nabolag, ble det en viktig del av motivasjonen vår. Huset brukes til mye annen aktivitet enn bare klubb, som konsertserien Berlin Live som produseres av Arte TV. SchwuZ er et unikt prosjekt takket være en stor stab frivillige, flat struktur og null hierarki.

Festen starter i køen
Hit kommer over 3.000 gjester hver uke, enten for å danse til solen står opp, eller for å gå på filmvisninger, møter og debatter.
– SchwuZ har alltid vært drevet av rebeller og folk som vil viske ut heteronormativiteten. Her kommer vi sammen som menn, kvinner eller ingen av delene, butch, femi, rasifisert, immigrant, ung, gammel, trans eller handikapet, forteller klubbens PR-sjef Paul Schulz.

Når Blikk besøker SchwuZ tidlig på en lørdagskveld, er køen utenfor lang allerede. Til tross for at det regner og ikke dørene åpner før om en time, har køen i alle farger, fasonger og kjønnsuttrykk begynt å danse.

Inne er det god plass, blant annet har klubben tre dansegolv, røykeravdeling og salongbar. Vaktene viser alle respekt og her er det ikke samme siling som på Berghain. Kveldens show starter allerede i garderoben hvor de ansatte tar imot jakker og annet, mens frivillige deler ut info og «schnapps».

Pop og politikk
I hovedrommet møter Blikk Jurassica Parka, som denne kvelden er vertinne for sin månedlige «Popkicker»-kveld. Dragdronninga er en legende i Berlins uteliv og ikke minst i Neukölln.
– Jeg ble født her i Neukölln i 1979, så får du selv regne ut hvor mange år jeg er, sier Jurassica Parka med et dinosaurblikk som forteller at vi skal la temaet ligge.

– Jeg har vært et fast ansikt på klubbscenen i mange år, og kan blant annet skryte av at jeg ble kåret til Miss Christopher Street Day i 2014. I kveld feirer vi fem år med «Popkicker», sier hun stolt mens hun tar imot klemmer og kyss fra gjestene.
– Hver eneste måned kommer det nærmere 2.000 danseglade som elsker popmusikk. Hvem elsker ikke popmusikk? Ingen! erklærer Jurassica Parker og forsvinner inn i dj-båsen.

Men ikke alle i Berlin har penger til å feste som de vil, og noen tør knapt å gå på skeive klubber fordi de har opplevd diskriminering tidligere.
– Slik kan vi ikke ha det i det skeive miljøet, slår Paul Schulz fast, og forteller hvilke grep SchwuZ har tatt.

– Hver måned gir vi bort en stor mengde gratisbilletter, blant annet til skeive innvandrere. Både fordi de ofte har dårlig råd, men like viktig er det at de skal føle seg inkludert og velkommen på klubben.

Åpne dører
Klubbens politiske engasjement viser seg også i programinnholdet. I januar i år hadde det queer-feministiske prosjektet Hot Topic fest her.
– Hot Topic blander musikk og politikk, og hele kvelden var en markering mot fascismen i Brasil, med blant annet infostand av Brazilian Antifa-Resistance in Berlin, forteller Schulz.

I vintermånedene holder klubben sammen med en rekke andre Berlin-klubber, dørene åpne for hjemløse.
– Vi deler dagene mellom oss og tilbyr hjemløse eller andre trengende, et sted å sove, spise og dusje, forteller Winkler-Ohm.
– Vi mener at det er en plikt for oss i lhbtqi-miljøet å stille opp for mennesker i nød.