Skeives paradis i Berlin

Mellomkrigstida i Weimar-republikkens tid, fram til Hitlers maktovertagelse i 1933, var en god tid for homoseksuelle. Særlig i Berlin myldret det av barer og klubber for homofile. Toleransen var stor, og utlendinger kom hit for å leve ut sin seksualitet. Mest kjent er forfatteren Christopher Isherwood, som skrev «Goodbye to Berlin» som ble grunnlaget for musikalen og filmen «Cabaret».

Klubben Eldorado var møtestedet for skeive i Berlin på den tiden for alle som likte å kaste seg uhemmet ut i nytelse og ekstravaganse. I Netflix-dokumentaren «Eldorado – Everything the Nazis Hate» får seerne være med på klubben, i kulissene og ikke minst blir nærmere kjent med noen av de sentrale karakterene som kalte Eldorado for «hjemme».

En sentral karakter var generalstabsjefen i Hitlers SA, den åpent homoseksuelle Ernst Röhm, som brukte klubben til å treffe sexpartnere. Röhm var notorisk i sine utskeielser. Det passet ikke med nazistenes speilbilde av seg selv, og han måtte til slutt bøte med livet under «De lange knivers natt» den 30. juni 1934. Etter «De lange knivers natt» studerte Hitler Röhms etterlatte dokumenter og brev, før han brente dem og innledet en klappjakt på homofile.

Sportshelten og transpionerene

Andre sentrale karakterer på Eldorado var blant andre tennisspilleren Gottfried von Cramm.

Han var en levende propagandaplakat for det blonde, høye og stolte Tyskland og et ideal nazistene selv var såre langt fra å fylle. Men han nektet å samarbeide med regimet han foraktet.

Gottfried von Cramm var en av verdens beste tennisspillere, og spilte for naziregimet. Men Gestapo visste at ariske Gottfried von Cramm var skaphomse, og at elskeren var jøde. Det sendte von Cramm i fengsel. Han har erkjente seg skyldig i «gjensidig masturbasjon,» som er naziregimets begrep for homofil kjærlighet. Men han slapp unna med sju måneder.

I 1946 var han tilbake på tennisbanen. Han spilte sin siste Davis Cup i 1953, gifter seg med sin venn Barbara Hutton på helt platonisk grunnlag i 1955 og starter sitt eget importfirma. I 1976 døde han i en trafikkulykke i Kairo.

Andre, og mindre berømte, stamgjester på Eldorado får også skinne i dokumentaren på Netflix.

Transkvinnene Charlotte Charlaque og Toni Ebel var begge fast inventar på Eldorado, og datidens transpionerer. Begge hadde fått helsehjelp på Magnus Hirschfelds Institutt for seksualvitenskap, grunnlagt i Berlin i 1919.

Den 6. mai 1933, bare måneder etter at Hitler ble rikskansler, gikk studenter, ledet an av SA-medlemmer, til aksjon mot instituttet, og all litteratur og alt forskningsmateriale ble fjernet og brent på et stort bokbål på Berliner Opernplatz den 10. mai, til store protester fra internasjonale forskningsmiljøer.

Under nazismen ble 100 000 menn arrestert og 50 000 dømt i Tyskland for brudd på den tyske straffelovens paragraf 175. Mellom 10 000 og 15 000 av disse ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer med en rosa trekant på fangedrakten.

Dette historiske bakteppet er rammen for dokumentaren «Eldorado». Filmen gir stemme til de som ble rammet av nazistenes herjinger, og ansikter til de som samtidig festet og feiret livet, tross hat, motstand og forfølgelse.