Lørdag 16. mai har filmen «Bessie» premiere på streamingtjenesten HBO. Queen Latifah har hovedrollen som den legendariske bluessangeren og kvinnebedåreren fra 20-tallet. Queen Latifah er kjent fra filmene «Hairspray» og «Chicago» og har en musikkarriere innenfor hiphop, soul og r&b. Hun regnes som en av hiphopens pionerfeminister. Michael Kenneth Williams spiller rollen som Bessie Smiths ektemann Jack Gee. Mange vil huske Williams som den homofile gangsteren Omar Little i «The Wire».

Bessie Smith slo igjennom på 20-tallet da hun ble tilbudt platekontrakt av Columbia Records. Bare debutplaten hennes solgte nærmere en million eksemplarer. Bluesdronningens sangstil var svært rå og intens. Hun komponerte som regel sine egne bluessanger, og ulykkelig kjærlighet og en tragisk barndom gikk igjen i de fleste av sangene.

Bluesdronningen spilte ofte på The Lafayette i Harlem, som var kjent for klubber der «det meste gikk an». Det fantes flere homovennlige klubber og en lesbisk subkultur kunne relativt lett vokse frem i den svarte bydelen.

Kvinneeventyr
Bessie Smith la ikke akkurat skjul på sin appetitt for både menn og kvinner. Smith var gift to ganger, siste gang med Jack Gee i 1923. Inntil da hadde hun turnert i Sørstatene og langs Østkysten i mange år, og lagt seg til en livsstil med alkohol og erotiske utskeielser, noe Jack Gee ikke hadde noe særlig til overs for. Bessie Smith reiste derfor ofte på turné uten sin ektemann. Det ga også rom for kvinneeventyr.

I 1926 skal Bessie Smith ha innledet et forhold til Lillian Simpson, en av danserne i hennes show Harlem Frolics. Da Lillian ga Bessie en kald skulder, mens niesen Ruby Walker Smith var i samme rom, skal bluessangeren ha sagt: «Dra til helvete med deg, din hurpe! Jeg har 12 jenter i dette showet, og jeg kan få en hver kveld hvis jeg vil!»

Deretter ignorerte Bessie Lillian i tre døgn. Den fjerde dagen fant Ruby Walker et selvmordsbrev fra Lillian og tilkalte fluksens Bessie. Lillian overlevde, og forholdet til Bessie endret seg. Nå turde også Lillian å kysse Bessie mens andre var tilstede, og hun skal ha blitt riktig så dristig.

Ma Rainey
I showbusiness mente en å vite at bluessangeren Ma Rainey hadde lært opp Bessie Smith til å bli både sanger og kvinneforfører. Ma Rainey skal nærmest ha bortført Bessie i 11-årsalderen og tatt henne med på turné. Dette viste seg senere å være ukorrekt. Sannheten var at Bessie ikke trengte sangopplæring, men at hun kan ha blitt innført i bluesgenren. Hvorvidt Ma Rainey hadde en første innflytelse på Bessie Smiths biseksuelle livsførsel skal fremdeles være uvisst.

Felles for Bessie Smith, Ma Rainey og andre kvinnelige bluesartister med øye for det kvinnelige kjønn, var at de hadde en ektemann. Denne heteroseksuelle delen av deres liv ble også behørig promotert for å dempe deres lesbiske tendenser. Slik kunne de nå et større publikum.

Tragisk død
Bessie Smith mistet livet i 1937, under tragiske omstendigheter. Hun ble hardt skadet i en bilulykke og fikk ikke behandling på det nærmeste sykehuset fordi det var forbeholdt hvite. På vei til et sykehus for den svarte befolkningen døde Bessie Smith. Hvite aviser hadde forbud mot å skrive om svarte berømtheter og de svarte avisene fikk ikke utgi nye opplag like ofte. Verden fikk derfor ikke vite om Smiths død før fem dager senere. Bessie Smith ble gravlagt i Mississippi og hviler under en gravstein med innskriften «the greatest blues singer will never stop singing».

Bessie Smith regnes i dag som en av de viktigste svarte kvinnene i blueshistorien og har fått tittelen The Empress of the Blues – «bluesens keiserinne».

(Kilder: Chris Albertson: Bessie, Empress of the Blues (London, 1972), Lillian Faderman: Odd Girls and Twilight Lovers (New York, 1991), The Alyson Almanac (Boston 1994) og wikipedia.)