En gjenoppdaget skatt

DA THE XX-GITARIST og vokalist Romy Madley Croft solodebuterte i høst med et album som hyllet skeiv klubbkultur, var det ett spor som særlig utmerket seg. Refrenget på «Enjoy Your Life» var et sample hentet fra Beverly Glenn-Copelands «La Vita» fra albumet «Primal Prayer» (2004). Et album som da det kom ut, ble oversett av de aller fleste. I likhet med mye annet som Glenn-Copeland gjorde på den tida. 

Pianisten, sangeren og låtskriveren som i en alder av 79 år, relativt nylig har blitt både et trans-ikon og en kultfigur innen New age- og elektronisk musikk, er på alle måter en «late bloomer». Men nå har han fått oppleve at musikken hans er gjenoppdaget, og at rampelyset endelig har funnet fram til en svart, kanadisk transmann i 70-årene som i kritikernes ører har laget en av de beste elektroniske platene i det 20. århundre.

Albumet «Keyboard Fantasies» som i dag regnes som en kultklassiker innen elektronisk New age-musikk, ble først selvutgitt på kassett i 1986. Opplaget var bare rundt 150 eksemplarer. Likevel ble det av kjennere regnet som et pionerverk, men uten at det førte til noe større oppmerksomhet. Først da den japanske samleren Ryota Masuko kom over en kassett i 2015, og fikk tillatelse til å gi musikken ut på nytt i 2016, fikk Beverly Glenn-Copeland oppleve anerkjennelse, berømmelse og etterspørsel. 

I 2019 kom den britiske dokumentaren «Keyboard Fantasies: The Beverly Glenn-Copeland Story», regissert av Posy Dixon, og som handlet om veien hans til berømmelse. I 2020 vant albumet den prestisjetunge kanadiske Polaris Heritage Prize, og for to år siden ble «Keyboard Fantasies» nytolket i sin helhet av navn som Jeremy Dutcher, Bon Iver, Blood Orange og Arca.