Film og serier

I år arrangeres BIFF som vanlig, men festivalen beholder strømme-tjenesten «BIFF+». Den ble innført i fjor, og etter at årets festival er over kan et utvalg festival-filmer strømmes der. Hvilke filmer som legges til, er enda ikke klart, men det finnes allerede et godt utvalg titler med LHBTI-tema i katalogen på «se.biff.no».
I år arrangeres BIFF som vanlig, men festivalen beholder strømme-tjenesten «BIFF+». Den ble innført i fjor, og etter at årets festival er over kan et utvalg festival-filmer strømmes der. Hvilke filmer som legges til, er enda ikke klart, men det finnes allerede et godt utvalg titler med LHBTI-tema i katalogen på «se.biff.no».

Se til Bergen Internasjonale filmfestival

BIFF har som vanlig et eget skeivt filmprogram. Under fanen som nå er kalt «Propaganda Nights: LHBTI», vises filmer som på hvert sitt vis skildrer kompleksiteten i kjønn og seksualitet.

Publisert Sist oppdatert

Filmene som er valgt ut til intern konkurranse under Bergen Internasjonale Filmfestival 2021, er individuelt veldig ulike. Det de har felles er at de behandler likekjønnet kjærlighet.

Nytt av året er at fem av spillefilmene som har merkelappen lhbti, er valgt ut til å konkurrere om en pris på 10.000 kroner. Juryen som skal peke ut vinneren består av Birger Berge og Maria Dalland fra Foreningen FRI, kunstneren Ahmed Umar og Jacob Bysheim fra Skeiv ungdom.

I tillegg til de fem filmene i konkurransen, vises seks andre filmer som mer eller mindre behandler LHBTI-relaterte tema.

Mer informasjon om det skeive programmet finner du på biff.no

.

«Bliss»

Fra Tyskland kommer «Bliss» regissert av Henrika Kull. Filmen handler om de to kvinnene Sascha og Maria som møtes i det Maria tar seg jobb på et bordell i Berlin. Der har den noe eldre Sascha allerede arbeider en tid, for å kunne forsørge seg og sin 11 år gamle sønn.

Filmen skildrer Maria og Saschas kjærlighetshistorie slik den utfolder seg i et prostitusjons-miljø, en setting som vanligvis ikke byr på optimale vilkår for kvinner som elsker hverandre. På tross av det, omtales filmen som en nyansert og realistisk skildring av påtvungne livsvalg, selv-oppdagelse og varm kjærlighet.

.

«Moneyboys»

En internasjonal samarbeidsproduksjon står bak den kinesiske regissøren C.B. Yi når han nå debuterer med sin første langfilm.

«Moneyboys» handler om homofil prostitusjon slik den foregår i Kina. Den unge mannen Fei lever av å selge seg til menn i storbyen. Han vanker i glamorøse miljøer, men hans egen familie på landsbygda vil ikke vite av yrket hans. Pengene hans tar de derimot gjerne imot med åpne hender.

Det tradisjonsbundne Kina er også et hypermoderne Kina. Kollisjonen mellom disse to sterke drivene, som samtidig går bakover og strever forover, skildres i Feis navigering mellom hvem han er, yrket han har valgt og konsekvensene det har for forholdet hans til røtter og slekt.

Regissør C.B.Yi er vokst opp i Kina men er utdannet i Østerrike. Han har dermed innsikt både i det kinesiske samfunnet og livet slik det leves i vest-Europa. C.B Yi ser det kinesiske samfunnet med et kjærlig tvi-syn som gir dybde og kompleksitet til hovedkarakteren, uten å avfeie verken verdien eller tyngden, av familie, tradisjon og kultur.

.

«Boy Meets Boy»

Fra den spanske regissøren Daniel Sanchez Lopez kommer filmen «Boy meets Boy».

Produsert i Tyskland skildrer Sanchez Lopez langfilm-debut et intenst møte mellom britiske Harry og tyske Johannes. Disse to ukjente tilbringer en natt sammen, før fortellingen glir over til å følge dem der de vandrer omkring i Berlin, fordypet i samtale.

Den norske film-fotografen Hanna Maria Bjørnstad har fanget stemningen i en vakker solfylt by, og lar sitt kamera skape en magisk drømmende ramme omkring to fremmede menn som reflekterer over livets store spørsmål. «Boy meets Boy» er en filmatisk lavmælt skildring av to mennesker som finner hverandre, først og fremst gjennom ordene de deler.

.

«The Divide»

Fra Frankrike kommer en komedie som bare kan være fransk: «The Divide» skildrer møtet mellom et lesbisk par fra øvre middelklasse og en agitert lastebilsjåfør. De kommer i kontakt med hverandre på et overfylt sykehus. Sjåføren ble skadet da politiet arresterte ham under en demonstrasjon, mens Julie og Raphaëlle er der fordi sistnevnte har falt og knust albuen.

Gjennom en absurd miks av mennesker fra ulike samfunnslag, som alle venter på hjelp fra det overbelastede franske helsevesenet, skildrer den meriterte regissøren Catherine Corsini et Frankrike der klassemotsetninger og sosiale skiller er dyptgående.

Avstanden og kampen mellom menneskene som utgjør det franske samfunnet åpenbarer seg ettersom de ventende blir mer og mer utålmodige og oppførselen deres mer og mer latterlig. Samtidig står Julie og Raphaëlle midt i sin egen konflikt, på randen av å si farvel til hverandre for godt.

.

«Neptune Frost»

I et futuristisk og mytologisk cyber-space møter gruvearbeideren Matalusa på Neptune. Regissørene Saul Williams fra USA og Rwandiske Anisia Uzeymans lar sin hovedkarakter Neptune være en hacker, og åpner med det for et univers der de kan vise fremtiden og fortiden i samme nå.

Gjennom en vev av sagn, allegorier og reflekterende samtale skildrer filmen komplekse sammenhenger i en kapitalistisk verden som driver rovdrift på ressurser og mennesker.

Filmspråket i den kritiker-roste produksjonen er omtalt som nyskapende i det det benytter seg etter hva programomtalen kaller afro-futuristisk estetikk. Det gjør den for å kunne knytte sammen så ulike tema som interseksualitet, mineralutvinning i Rwanda og sagnet om Dogon-folket i Mali, som etter sigende hadde avansert astronomisk kunnskap lenge før den moderne vitenskapens tid.

Filmen er et poetisk og politisk sterkt vitnesbyrd om en verden på gale veier, både i forhold til menneskesyn og forvaltning av jordens verdier på alle plan.

.

Den norsk-tyrkiske regissøren Nefise Özkal Lorentzen har laget en dokumentarfilm om Seyran Ates som er den tyngst politi-beskyttede kvinnen i Europa. Årsaken er at feministen, advokaten og imanen Ates jobber for en islamsk seksuell revolusjon. «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam» åpner menneskerettighets-programmet under BIFF.
Den norsk-tyrkiske regissøren Nefise Özkal Lorentzen har laget en dokumentarfilm om Seyran Ates som er den tyngst politi-beskyttede kvinnen i Europa. Årsaken er at feministen, advokaten og imanen Ates jobber for en islamsk seksuell revolusjon. «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam» åpner menneskerettighets-programmet under BIFF.

Dokumentarfilm om kvinnen som kjemper for islamsk seksuell revolusjon

De seks andre spille-filmene og dokumentar-filmene BIFF-programmet har lagt inn under fanen «Propaganda Nights: LHBTQI» er følgende: «Celts», «Everything Went Fine», «Magaluf Ghost Town», «The Most Beautiful Boy in The World», «Shiva Baby» og «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam», der sistnevnte kanskje er av særlig interesse for et norsk publikum.

Fra «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam».
Fra «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam».

Den norsk-tyrkiske regissøren Nefise Özkal Lorentzen følger den tyrkiske feministen, imamen og advokaten Seyran Ates.

Ates er født i Istanbul, men flyttet som ung til Berlin. Seyran Ates har levd med dødstrusler hengende over seg siden hun engasjerte seg for et mer liberalt og likestilt islam. I 2017 åpnet hun den første moskeen der menn og kvinner ber sammen, og prisen for aktivismen er å leve lange perioder på skjult adresse, og alltid med politibeskyttelse døgnet rundt.

I «SEYRAN ATES: SEX, REVOLUTION AND ISLAM» følger Özkal Lortenzen blant annet med Seyran Ates når hun reiser til Kina og møter uighursk LGBTQ-ungdom og representanter for en 300-år lang tradisjon for kvinnelige imamer. Filmen åpner menneskerettighets-programmet «Checkpoints» torsdag 21.10, og byr på et møte med hovedpersonen og regissøren i forbindelse med visningene torsdag og fredag.

.

Powered by Labrador CMS