Skeivt på Øya

Onsdag 10. august står Perfume Genius, Princess Nokia og selveste Bikini Kill på scenene i Tøyenparken.

Perfume Genius

Hjernen bak Perfume Genius, Mike Hadreas, har sjarmert oss i lang tid. Hadreas, en tidligere møbelselger fra Seattle, dannet Perfume Genius i 2008. Debuten «Learning» kom to år senere.

I 2012 kom «Put Ur Back N 2 It», en plate fylt av sår kjærlighet, selvmordssanger og homoseksualitet en masse. På videoen til låta «Hood» fikk han med seg pornostjerna Arpad Miklos i et nydelig samspill i et scenario som utvilsomt er et fengselsforhold mellom en stor «daddy» og en ny «fisk».

I 2014 slapp Perfume Genius albumet «Too Bright», med blant annet låta «Queen» hvor Hadreas viser seg som en skikkelig skamløs homo når han stolt synger «No family is safe/When I sashay.»

Albumet «No Shape» kom i 2017. Nok et solid album, men sterke singler som «Slip Away» og «Wreath». I 2020 kom albumet «Set My Heart on Fire Immediately», med later som «Your Body Changes Everything» og «On the Floor». Siden fulgte han opp med «Set My Heart on Fire Immediately» (2020) og årets «Ugly Season».

Princess Nokia

Princess Nokia fra New York slo igjennom med albumet «92 Deluxe» i 2017, ei skive som blant andre NME mente var et av årets høydepunkter. Etter en liten pause var hun tilbake høsten 2019 med singlene «Sugar Honey Iced Tea (S.H.I.T)» og «Balenciaga».

Hun har blitt kjent for sin rå og upolerte stil. I tillegg til å være artist er hun anerkjent som aktivist, feminist, moteikon og skuespiller. I forfjor spilte hun i sin første film, Angelfish. Rett før pandemien brøt ut kom det to album, kalt «Everything Sucks» og «Everything is Beautiful». Tidligere i år fulgte hun opp med singelen «It’s Not My Fault». Destiny Frasqueri, som hun egentlig heter, har turnert over hele verden, og har et stadig voksende publikum.

Bikini Kill

På 90-tallet briljerte det bifile feministikonet Kathleen Hanna i Bikini Kill. Nå spiller de gjenforente riot grrrl-pionerene på Øyafestivalen.

Aktivisten Kathleen Hanna (50) fikk feminismen inn med morsmelka og ble på 1990-tallet et stort forbilde for en helt ny generasjon feminister over hele verden. Tidlig i sin fanzine-karriere var hun opptatt av sexisme og vold mot kvinner, og bestemte seg for å si sin mening om dette med «spoken-word»- opptredener. Hun holdt på med dette en stund, uten å få verken respons eller publikum. Frustrerende nok for Hanna som hadde mye på hjertet, men aldri syntes hun ble hørt.

I en samtale med en av sine favorittforfattere; Kathy Acker, ble hun rådet til å starte et band i stedet. Acker mente det ville gi henne mye mer innflytelse. Unge Hanna startet umiddelbart sitt første band Amy Carter sammen med to kunststudentvenner; Heidi Arbogast og Tammy Rae Carter. Etter en periode med turneer med hennes andre band, Viva Knieval, reiste hun tilbake til hjembyen Olympia. Her startet hun et samarbeid med Tobi Vail etter å ha sett henne på konsert med bandet The Go Team. Hanna fant også ut at Vail var redaktør av Jigsaw, en feministzine hun elsket.

Revolution girl style now Deres første prosjekt sammen var en fanzine de kalte Revolution Girl Style Now, som senere utviklet seg til zinen Bikini Kill. Tobi og Kathleen hadde med seg enda en medstudent på dette prosjektet; Kathi Wilcox. Bikini Kill skrev om kjønnsdiskriminering i punk- og rockmiljøet og om seksuell trakassering.

For å få større oppmerksomhet om temaene, startet de tre opp et band som skulle skrive musikk om nettopp feministkamp og kvinnerevolusjon. Bikini Kill var ikke lenger bare et lite magasin, nå var det blitt et punkband også.

Debutplata til Riot Grrrl-bevegelsens jordmødre for punkscenen i Olympia fikk tittelen «Kill Rock Star». Bikini Kill ble selve pioneren i den feministiske bevegelsen med sitt sterke politiske budskap. Resten er rockehistorie.

Slagordet Revolution girl style now var selve grunnmuren i den kvinnelige punkscenen på 90-tallet. Riot Grrrl ble ikke bare de streite kvinnenes sentrum for politisk engasjement, også mange skeive sluttet seg til bevegelsen. Hanna er selv en sterk forkjemper for skeives rettigheter og har flere ganger snakket at hun som bifil kun er opptatt av personlighet – og ikke kjønn. I dag er hun gift med Adam Horovitz i Beastie Boys som hun har vært sammen med siden 1997.

Samarbeid med Joan Jett Bandet Bikini Kill slapp flere EP-er og de samarbeidet med andre band i samme sjanger, som for eksempel britiske Huggy Bear. Turneen i Storbritannia ble høydepunktet i bandkarrieren og Riot Grrrl fikk mer og mer oppmerksomhet i media hvor Bikini Kill også ble kalt for «lederne» av hele bevegelsen. Dette mislikte Hanna sterkt. Hun følte at selve budskapet og den politiske agendaen forsvant i alt hysteriet.

Bikini Kill samarbeidet senere med Joan Jett på hennes da nyeste album. I gjengjeld hjalp Jett til med å skrive bandets nye singel «Rebel Girl», som ble Bikini Kills største hit. Bandet splittet opp i 1997, etter å ha gitt ut sitt siste album «Reject All American».

I 2018 la Bikini Kill for første gang hele diskografien sin ut på strømmetjenester. Tidligere i år tok de det et skritt videre og annonserte en minireunionturné sammen – først spilte de fire konserter i USA, og så dro de til London der de hadde to konserter på O2 Academy Brixton.

Konsertene i London i juni overbeviste The Line of Best Fit om at bandet fortsatt har evnen til å gi unge, aspirerende musikere lyst til å plukke opp gitar, bass og trommestikker: «There’s also no doubt in my mind that this very night, a troupe of new, impassioned musicians were born. Because Bikini Kill let them know they could.»

Girl in red

Torsdag 11. august spiller vår egen Girl in red i Tøyenparken. En artist som er godt kjent for alle skeive.

I 2020 la den 19 år gammel musikeren Hayley Margo fra Michigan ut en video på den digitale møteplassen TikTok der hun sang sin egen låt: «Do You Listen to Girl in Red?».

Bare utstyrt med en ukulele og et ønske om å forsones med seg selv om skeiv, forteller Margo sukkersøtt om flørten sin med ei jente. De to snakker sammen på telefon til langt på natt, før Margo kun sitter igjen med ett spørsmål: «Hører hun på girl in red?»

Dette er selvfølgelig langt mer enn et trivielt spørsmål om musikksmak. Å høre på girl in red var for Margo og mange andre generasjon Z-ere, en identitetsmarkør. Hører jenta du er interessert i på girl in red? Ja, da er hun mest sannsynlig gira på jenter selv.

Da Margo la ut videoen hadde uttrykket og hashtaggen #doyoulistentogirlinred bare så vidt blitt tatt i bruk i TikTok-miljøet. Utallige flanellskjorter, Doc Martens og barberte øyenbrynsstriper senere, ble det å høre på girl in red synonymt med å være ei jente som liker jenter.

Girl In Red, som nylig ble kåret til Årets Spellemann, har gjort furore med musikken sin og ikke minst spennende samarbeidspartnere, som i musikkvideoen «hornylovesickmess», som er regissert av Hunter Schafer, kjent fra serien Euphoria, hvor hun spiller rollen som Jules Vaughn.

23 år gamle Schafer er trans og en aktiv lhbtq+ aktivist. I et intervju med Variety har hun fortalt at internett var et viktig verktøy når hun skulle finne sin egen kjønnsidentitet.

«For meg er det viktig at folk vet at jeg ikke er en cis-jente, fordi det er jeg ikke, og jeg føler meg ikke som det. Jeg er stolt av å være trans.»

Musti

Ugbad Musti fra Tøyen er et av de mest spennende unge navnene i musikk-Oslo, og torsdag 11. august går hun på sccenen under Øyafestivalen. Hun har vært opptatt av historiefortelling siden barndommen, og henter inspirasjon fra både somalisk musikk og britisk hiphop, RnB og grime. I 2019 spilte hun en imponerende minikonsert på vår mest intime scene Biblioteket. Uten å ha en eneste låt ute, ble hun tatt varmt imot av et publikum som lot seg fenge.

Debutalbumet «Qoyskayga» ble i 2020 utgitt av Nora Collective og Sony. Skiva viser en artist som kan prege norsk rap de neste årene. Samme år kom EPen «Mellom Høyblokkene». I vinter vant Musti to velfortjente priser under P3 Gull, og hun har mottatt Oslo bys kunstnerpris, og ikke minst samarbeidet med Sondre Justad.

Suede

Fredag 12. august går de gamle indie-traverne Suede på scenen. Suede slo umiddelbart igjennom med debutalbumet i 1993, og satte sitt preg på britisk pop og rock i en årrekke. De var publikums- og mediefavoritter gjennom 90-tallet, mens frontmann Brett Anderson var fast forsidevalg for de engelske musikkmagasinene. Trommisen Simon Gilbert er åpen skeiv og i et intervju han gjorde sammen med frontmann Brett Anderson for Attitude i 1994, uttalte han: «Jeg er en bifil mann uten heterofil erfaring».

Bandets fire første album var alle enorme suksesser i hjemlandet. De to siste av dem, «Coming Up» (1996) og «Head Music» (1999), nådde også de øverste plassene på den norske salgslista. Hele åtte av singlene til Suede har vært topp ti-hits, deriblant «Animal Nitrate», «Trash», «Filmstar», «Electricity» og «Beautiful Ones».

Suede var et av de aller viktigste banda i en stor bølge fengende gitarbaserte band på 90-tallet, ofte omtalt som britpop. Bandets særegne og svært britiske sound hadde spor av tidligere storheter som The Smiths og Bowie.

Metteson

Lørdag 13. august gjør Metteson sin Øyadebut. Det er forventet store ting av Metteson, som egentlig heter Sverre Breivik, det kommende året, forventninger som bare ble styrket etter fantastiske konserter på by:Larm nylig. Den ferske singelen «Under Your Shirt» resulterte i TV-opptreden i beste sendetid, hos Lindmo på NRK.

Breivik føler ikke at han er avantgarde, eller at han står på barrikadene med det skeive uttrykket han har som artisten Metteson.

– Men at noen har gjort noe skeivt før, betyr ikke at det ikke er viktig med representasjon. Referansene blir borte. Så man skal ikke være redd for å la seg inspirere. For noen vil det alltid oppleves som nytt. Verden går videre selv om den ikke alltid går framover, sa Sverre Breivik i et intervju med Blikk i fjor.

Sverre føler det andre som står på barrikadene, ikke han.

– Og jeg heier på dem! Jeg står på en måte mer i midten, i den nye normen. Det er jeg superkomfortabel med. Jeg har ikke noe behov for at jeg skal pushe noe videre. Mitt oppdrag er å være kunstner og artist, og la mitt uttrykk være så fritt og spennende som jeg klarer. Være ærlig om hva jeg skaper, uavhengig av om folk stempler det som homoaktivisme eller kunst.

Fullt program finner du her: øyafestivalen.no