Hjemme på hjul

For halvannet år siden var hun nyutdannet, bodde sammen med venner i kollektiv og hadde fått seg jobb. Men Oslo var begynt å kjennes kortpustet. Hun trengte mer luft og større armslag i en tid da smittevern og frykt stengte ned landet og perspektivene.

– Jeg ville gjøre noe med mitt eget liv. Jeg ville ikke sitte igjen med at jeg ikke hadde gjort noe i den perioden, forteller Ingrid Marie Endresen Kjelseth.

Så hun kjøpte seg en gammel blå varebil, innredet den selv og døpte den for «Solan».

I dag er rådet hennes til andre som vurderer å gjøre det samme at de ikke kjøper en bil som har rullet over 200 000 km.

– Og sjekk rusten under! Jeg la alle sparepengene mine i Solan, sukker hun.

Med drømmebilen på felgen, var hennes frie liv plutselig truet.

– Men jeg kjente at ti måneder ikke hadde vært lang nok tid til å prøve ut denne livsstilen, så jeg tok opp et lån og kjøpte denne. Og dette er jo rein luksusen, sier Ingrid Marie om sin 6,4 meter lange Fiat Ducato Camper Van med seng, salong, kjøkken og bad.

Bærekraftig astrofysiker

Ingrid Marie jobber som frittgående konsulent for et gigantisk selskap med hovedkontor i Oslo. Kundene er blant annet i oljebransjen i Nordsjøen. Jobben hennes er å utføre bærekraftrapportering, drive utslippsverifisering, og lage ulike beregninger som viser om ting er gjort riktig. Spesialfeltet er klima og bærekraft. Kunnskapene i matematikk og fysikk fra utdannelsen som astrofysiker brukes altså på jordnære oppgaver.

– Jeg hadde lyst til å jobbe med noe som var relevant for oss, her og nå. Så da ble det bærekraft. Det fine med å jobbe i et klima- og bærekraft-team, er at det er mange åpne og litt annerledes folk der, mennesker som er veldig støttende, og som synes at det å bo i en van er en kul livsstil.

Nylig var teamet hennes på tur i marka sammen med en sankeekspert. Han lærte dem hva man kan nyttiggjøre seg i naturen, også vinterstid.

– Greit å vite når dommedag kommer? For det føles vel håpløst noen ganger, å jobbe med klimamål?

– Litt. Men den eneste løsningen er å holde seg positiv, og tenke på at man gjør en forskjell ved å hjelpe næringslivet og ulike selskaper til å nå de målene de skal.

Tur-retur Nordsjøen

Ingrid Marie drar ofte på jobbturer til Bergen. Der går hun ombord i et av helikoptrene som flyr i kontinuerlig skytteltrafikk til og fra installasjonene i Nordsjøen.

– Der ute sjekker jeg alt utslipp av CO₂ til luft. At målerne er i orden, at de som jobber med dette har kontroll på prosedyrer og at det ikke har vært uventede hendelser.

– Hva gjør du med hjemmet ditt når du er der ute?

– Da kjører jeg litt nærmere byen og parkerer. Så leverer jeg Jippi til pass og reiser til Gardermoen.

Hunden Jippi er en fem år gammel Cobberdog, og Ingrid Marie er hennes andre familie. De har hatt hverandre et knapt år.

– Det var noen ganger litt ensomt før jeg fikk Jippi.

– Føler du deg trygg når du er alene her i marka?

– Dette er Norge. Det kjennes rimelig trygt. Skjer det noe, er det bare å sette seg bak rattet. Men jeg har et gammelt kurs i selvforsvar, altså.

Eventyr i hverdagen

Ingrid Marie veksler mellom ulike steder å parkere i sitt foretrukne område av marka. Friluftsloven gjelder for alle, men som vanlifere flest er hun opptatt av å kjenne sin besøkelsestid.

– Hvordan ser er en vanlig vanlife-dag ut?

– Om morgenen har jeg ei som er gira på å komme seg ut. Så vi går en morgentur før jeg lager en kopp te og setter meg til å jobbe. Jippi legger seg på sofaen og får kos.

– Hva er gevinsten med å bo i en van?

– Å ha eventyr. Dagene brukes ofte på å reise rundt, kanskje ta en tur innom kontoret, treffe venner og nye folk. Jeg ser egentlig ganske mye folk.

Facebook-grupper og TikTok-kontoer som hennes egen, #ingridsvanlife, skaper møteplasser der vanfolk utveksler tips og avtaler å møtes. På høsttreffet, ved foten av Vikersundbakken, var de 20 ekvipasjer.

Hun anslår at mellom 50 og 100 mennesker bor fast i bilene sine, de fleste av dem sirkulerer omkring på Østlandet.

– Noen er selvstendig næringsdrivende eller har yrker som kan gjøres digitalt. Andre er uten jobb av ulike grunner, eller har spart lenge for å kunne leve fritt en stund. Poenget er at alle skal kunne komme på treff uten å betale for å stå.

Gjerne på Elsker

Under Blikks besøk er det flere kuldegrader utenfor. Inne er bilen lun og hjemmekoselig. Taket er i mørkt speilpanel, over den lille salongen henger en lyslenke og et nett med frukt, på veggen et bilde av bruksbåter i røff sjø. Båtene minner Ingrid Marie om hjembyen Harstad. Når hun kjøper hus, blir det der.

– Men jeg skal ha en turbil også.

– Du har bare ett passasjersete. Hvem får være med deg?

– Noen som er eventyrlysten og jordnær. Og som ikke trenger å dusje hele tida! Det er fint å kunne dele turer med andre innimellom. Gå i fjellet, bade ute. Veldig koselig.

– Men når du går ut på byen, hvor går du?

– I Oslo blir det gjerne på Elsker. Der liker jeg meg. Det er vel egentlig det eneste stedet jeg går ut.

– Treffer du andre i det skeive miljøet som har samme livsstil som deg?

– Ja, det hender, men vi er ikke så mange.

Lager egen strøm

Hun har skogen i ryggen og utsikt over en rimfrossen, dormende åker. Oslo sentrum ligger i synsranden, en fjern halvtime unna. Men Ingrid Marie er verken eremitt eller tvunget ut i naturen av nød og nødvendighet. Van-livet er et bevisst valg, som også koster henne litt.

– Utgiftene havner på ca. 11.000 kroner i måneden. Sånn sett kunne jeg nok ha betalt ned på et boliglån, reflekterer hun.

– Hvordan holder du varmen i bilen?

– Jeg har dieselvarmer. Og så har jeg en sterk lader fra bilens dynamo som er koblet på forbruksbatterier. Hver gang jeg kjører, lades batteriene slik at jeg genererer min egen strøm.

Og så er det solcellepaneler på taket.

– Hvor bærekraftig er livet i en van?

– Du blir veldig obs på ressursene når du bor slik. Jeg bruker veldig lite.

– Hva kan «fastboende» gjøre for å leve mer bærekraftig?

– Bli bevisst på valgene man tar. Vi handler på impuls og vurderer ikke konsekvensene av kjøpene våre. Ta bedre vare på tingene. Det tror jeg man blir mer fornøyd av enn å jage etter dopaminet ved å kjøpe nye ting.