Ny Lady Day-dokumentar

Billie Holiday (1915-59), født Eleanora Harris Fagan, var som mange svarte jazzmusikere i sin generasjon, oppvokst i et raseskillesamfunn preget av fattigdom, klasseskiller og arbeidsløshet.

Hun ble født av tenåringsforeldre, mora var 16 år og faren var 18 år. Han forlot dem etter kort tid. Etter å ha havnet på barnehjem, flyttet Billie Holiday med mora til Harlem i New York i 1927. Da var hun tolv år og bidro til husholdningen med å selge seg for småslanter.

En sangkarriere som begynte på nattåpne jazzklubber, fikk henne etterhvert bort fra gata. Som 17-åring ble hun oppdaget av talentspeideren John Hammond. Det ikke ta lang tid før verden oppdaget denne nye jazzvokalisten med en Bessie Smithsk bluesfeeling, og en blåsers fraseringskunst. I de to neste tiårene omdefinerte Holiday hva en jazzsanger kan gjøre med stemmen.

Sceneantrekket hennes var satengkjole, en hvit gardenia bak venstre øre og hvitt perlekjede. Det var hennes sjelefrende, tenorsaksofonisten Lester «Prez» Young, som hadde gitt henne kjælenavnet «Lady Day».