Et ja-menneske

Skuespillerens første soloshow «Gu kor gøy» ble en massiv suksess med 63.000 solgte billetter. For soloshow nummer to «I lånte fjær», ble Bjarte Hjelmeland (49) kåret til årets mannlige scenekomiker under utdelingen av Komiprisen i 2016.

I oktober har han premiere på sitt nye humorshow «JA!». Og det skjer selvsagt i Bergen.
– Det har blitt slik at jeg starter i Bergen. Begge de forrige showene hadde premiere der, og siden var det ut på veien.

Slik tenker Hjelmeland at det skal bli denne gangen også. Forskjellen fra tidligere er at han starter spilleperioden om høsten. Det er et bevisst valg, som åpner for å by bergensere og andre på humor i høst og vintermånedene, og seg selv på en sommer i Grimstad. Deretter blir det å reise gjennom landet fra sør til nord i samarbeid med Riksteateret.

– Så hvem vil publikum møte denne gangen?
– Jeg ønsker å skalle av det ytre, gi karakterer som vi tror at vi kjenner noen mothaker, en twist som åpner for større forståelse. Jeg kjenner meg hjemme i den klassiske revytradisjonen, men vil gjerne bringe genren inn i nåtida.

Borghild og Dromedaren
Det gjør skuespilleren gjennom figurer mange vil kjenne igjen fra hans to foregående show, blant annet en eldre dame bygget på Hjelmelands egen farmor; nemlig den frittalende og energiske Borghild.

Hun er nå blitt 86 år gammel og har altså kommet noe sent til innsikten om at hun egentlig er mann, hun innså ikke dette før hun så TV2-programmet «Født i feil kropp». Det hindrer henne ikke fra å gi gass. Mannen inni henne må ut! Navnet har Borghild klart; det må bli Rolf Inge. Men hvilken mann Rolf Inge skal være er litt uklart for henne, så hun prøver ut ulike mannstyper. Noe Hjelmeland gleder seg stort til å utforske. I tillegg til Borghild får publikum også møte den noe tilårskomne rapperen Dromedaren som du kan se musikkvideoen til på Youtube …

Til å hjelpe seg med å skrive «JA!» har Hjelmeland hentet inn et stjernelag; Pernille Sørensen, Ingrid Bjørnov, Jon Niklas Rønning og ikke minst Hanne Aasheim, et navn som kanskje ikke så kjent for de fleste.
– Hun er glimrende! Jeg kommer ofte med ideer og Hanne leverer tekster som utvider og forbedrer dem maksimalt.

Homofile arketyper
Blant annet har Aasheim skrevet en homoparade for Hjelmelands nye show.
– Det vil si en forsøksvis instruerende katalog over noen homofile arketyper, dette for å undervise publikum i forskjeller innad i homomiljøet. Hanne kjenner miljøet godt, men har likevel dette utenfra-blikket som trengs når man skal gripe noen generelle trekk ved disse typene; så som skrulla, de eldre lesbiske paret, rekkehushomoene med «Villa, Vovvov og Volvo» og så videre. Disse vi tror at vi kjenner. Men gjør vi det, spør Hjelmeland.

Han er opptatt av å skape nyanserte figurer, åpne for å vise flere sider ved mennesket han framstiller, enten det tilhører den ene eller andre kategorien.
– Vi må mene noe med dette regnbueflagget vi vifter med. Vi må tillate oss å dyrke nyanser også innad i miljøet. Og ikke tro at vi vet alt om et menneske etter et blikk på det ytre.

Så hvem er så Bjarte Hjelmeland selv som menneske? Hvordan kan han spille alle disse ulike typene og samtidig vite hvem han selv er?
– Jeg er dem alle sammen! De er allerede meg. Det vi si, jeg får utforske sider av meg selv, kjent på hvem jeg også kunne være. Jeg har blant annet spilt en figur som er min egen 6,5 år gamle sønn, en som har to pappaer. Jeg har ingen sønn, men jeg kan forestille meg hvem han ville vært og hvem jeg selv ville vært som far.

Ufarlig å tone flagg
Ifølge Hjelmeland må han som skuespiller kunne portrettere kjærlighet til alle kjønn og til mennesker som han ikke elsker privat.
– Men å være åpen i sitt liv, tror jeg hjelper. Da jeg kom ut overfor venner og familie for lenge siden, gjorde det at jeg trådte litt til i karakteren som meg selv. Da blir du tydelig for folk. Intuitivt lærer du at å tone flagg ikke er så farlig, og at du dermed også kan gjøre det i andre sammenhenger.

Å sette seg inn i andre sider av seg selv og dermed andre mennesker, ligger naturlig for ham. Selv tenker han på det som å være humanist. Det fordrer en varme, et blikk for menneskelig kompleksitet, som Hjelmeland gjennom årene har utforsket også i mer seriøse former.

Da han kom inn på Teaterhøyskolen som 22- åring, var det uten noe særlig scene-erfaring, men med motet til å by juryen på seg selv som fortolker av klassiske dialoger. På audition spilte han Jeppe i «Jeppe på Bjerget», Biff i «En handelsreisendes død» og sendebudet i «Antigone».

Årene som skuespiller på Nationaltheatret og siden som teatersjef på Den Nationale Scene i Bergen (2008–2012), ga Hjelmeland rikelige utfordringer, både til å bruke sitt eget talent og til å lede andre kunstnerisk.

Humor som karriere
Etter tida som teatersjef gjorde han et karrierevalg. Skuespiller, regissør, komiker, teatersjef og countrysanger - han ble litt utydelig for publikum, syntes han. Dermed bestemte han seg for å fronte komikeren.
– Det blir lettere for publikum, men også for meg selv fordi det er enklere å velge roller.

– Men hvorfor valgte du satse på å rendyrke humoren?
– Jeg gjør det fordi at jeg får brukt alle sider av meg i dette formatet. Deriblant den musikalske.

Han er en god sanger, kjent for å være glad i country-musikk, og man skal ikke se bort fra at det kommer en melodi eller to i den leia i dette showet også. Han har som tidligere med seg de to musikerne Tove Kragset (piano) og Bjarte Aasmul (gitar).

Men denne gangen har han også laget en musikalsk hyllest til den avdøde visesangeren Johannes Kleppevik fra Sotra, gjerne kalt for «kystens trubadur».
– Jeg flyttet med familien fra sentrum av Bergen og ut til øya Sotra på 70-tallet og Kleppevik ble en del av ungdomstida. Jeg gleder meg til å gjøre sangene hans, melodier som vekker minner i meg, jeg kjenner meg igjen i hans verden.

Bjarte Hjelmeland «JA!» har premiere onsdag 16. oktober på Ole Bull Scene i Bergen. Showet har Oslo-premiere 31. januar på Chat Noir.