Blikkene som bøyde Björn

.

50 år etter premieren på «Døden i Venezia» forteller dokumentaren «Verdens vakreste gutt» hva som skjedde med Björn Andrésen. Den androgyne og vakre Andrésen spilte Tadzio i Luchino Viscontis film fra 1971, basert på romanen til den homofile Nobelpris-forfatteren Thomas Mann.

Björn Andrésen (66) var 15 år gammel da han ble oppdaget av Visconti etter en omfattende casting-prosess. Den svenske tenåringen ble presentert for verdenspressen som «verdens vakreste gutt» av den homofile regissøren, og ble over natta en verdensstjerne og et sexobjekt.

Mediesirkuset beskriver Andrésen i dag som «et levende mareritt».

.

.

Unge, vakre menn

Viscontis film er basert på kortromanen «Døden i Venedig», skrevet av Thomas Mann (1875 – 1955), den tyske forfatteren som fikk Nobelprisen i litteratur i 1929. Lengselen etter unge, vakre menn som akkurat har sluttet å være gutt, går gjennom alle verkene hans: novellene, romanene og de utallige dagbøkene der han skrev ned alt. Absolutt alt.

Homoseksualiteten var hans egen store prøvelse. Den var kontrollert. Mann hadde ekstrem selvdisiplin og var stolt av det. I 1905 giftet Mann seg med den halvt jødiske Katharina Hedwig Mann, kalt for Katia. Han var ikke forelsket i henne, og hun trodde det ikke heller.

Men de hadde et godt ekteskap, og fikk seks barn. Alle ble forfattere. Tre av dem var homofile som han selv. De kan i dag kalles for den tyske kulturhistoriens viktigste «homofamilie».

Katharina Hedwig Mann var familiens samlende kraft, og alltid diskré i bakgrunnen. Hun ga mannen rom både til å skrive og til å ha seksuelle drømmerier om andre menn, samtidig som de utad har fasaden som et helt vanlig borgerlig ektepar.

Etter hvert som barna Klaus, Erika og Golo begynte å leve ut sin homoseksualitet, var det Katia som støttet dem. For Thomas Mann var klar i sin dom: Homoseksualiteten var helt akseptabel, men den skulle ikke leves ut.

.

.

Inspirert av intens forelskelse

En av Thomas Manns store forelskelser ble senere den mest berømte, og definitivt den mest kontroversielle. Polakken Wladyslaw Moes var bare ti år gammel da Mann observerte gutten på Lidoen i Venezia i 1911 mens han han og Katia ferierte der.

Hans intense forelskelse der ble inspirasjonen til «Døden i Venedig» om den aldrende døende forfatteren, Gustav Von Aschenbach, som forelsker seg hjelpeløst i en fjorten år gammel italiensk gutt og som dør på stranda mens gutten og kameratene leker rundt han.

I Viscontis berømte filmatisering er forfatteren blitt til komponisten Aschenbach, spilt av Dirk Bogarde. Manns roman er opprinnelig bygget rundt opplysninger om komponisten Gustav Mahler, og det er adagio-satsen fra hans femte symfoni som spilles i filmen, og innimellom fletter Mann også Mahlers dagboknotater inn i von Aschenbachs historie.

I Bogardes selvbiografi «Snakes and Ladders» heter det at Visconti opprinnelig ønsket at Dirk skulle ha på seg en falsk nese for å få ham til å ligne mer på Mahler.

Dette viste seg å være umulig, siden nesa hindret ham i å gjøre normale ansiktsbevegelser. I stedet ble Bogarde utstyrt med bart og binokkel-briller, og endte ironisk nok opp med å ligne mer på Thomas Mann enn på Gustav Mahler …

.

.

16-åring på homoklubb

Da «Døden i Venezia» ble vist på filmfestivalen i Cannes i 1971, tok regissøren Visconti med seg Björn Andrésen med på homoklubb.

Andrésen husket senere: «Jeg var bare 16 og Visconti og teamet tok meg med til en homofil nattklubb. Nesten alle var homofile. Servitørene på klubben fikk meg til å føle meg veldig ukomfortabel. De så på meg som om jeg var en fin kjøttrett. Jeg visste at jeg ikke kunne reagere. Det ville vært sosialt selvmord. Men det var det første av mange slike møter.»

Dokumentaren «Verdens vakreste gutt» tar for seg skjebnen til en mann som ble utnyttet at sin egen familie, pressen, Visconti og andre homofile menn som ønsket å sko seg på hans skjønnhet, og som snudde ryggen til han da han ikke lenger var «verdens vakreste gutt».

Björn Andrésen har hatt et merkverdig liv bak seg med depresjon, alkoholproblemer og personlige tragedier, og «marerittet» begynte med en stjernestatus han aldri ønsket seg. Dokumentaren «Verdens vakreste gutt» er hans siste forsøk for å få livet tilbake på rett spor.

De svenske filmskaperne Kristina Lindström og Kristian Petri viser baksiden av berømmelsens medalje, og kaster ikke minst et nytt lys over den destruktive virkningen dyrkingen av skjønnhet kan ha.

.

Verdens vakreste gutt, norsk kinopremiere 21. januar.

.

Kilder: «Die Manns. Geschichte einer Familie», av Tilmann Lahme, oversatt til svensk og dansk i 2015. Svend Erik Løken Larsen artikkel om Mann-familien i Blikk 11/2007.