Musikk
Nils Bech og Bjørn Eidsvåg
Pop-prinsen og den folkekjære artisten sammen for første gang. «I møte med alle disse fantastiske duettpartnerne og samtalene vi har hatt om tekster, har jeg fått bekreftet det jeg alltid har tenkt; vi står i de samme spørsmålene, den samme gleden og den samme sorgen i møte med kjærligheten», sier Nils Bech.
Omsider er Nils Bech klar med albumet «Jeg elsker han», en plate hvor Bech har samlet et stjernelag av duettpartnere for å gjøre den skeive kjærligheten mer synlig og eksplisitt i norske sangtekster.
Blant duettpartnerne finner vi navn som Frida Ånnevik, Dutty Dior, Gundelach, og selveste Bjørn Eidsvåg, som bidrar på låta «Vi to».
Utgangspunktet for albumet «Jeg elsker han» startet med en samtale.
«Personen jeg snakket med synes det var så vakkert at jeg på albumet Foolish Heart kjønnet personen jeg sang til, da han som skeiv selv aldri hadde hørt en mann synge åpent om sin kjærlighet», sier Nils Bech.
«Det fikk meg til å tenke over den norske sangboka og hvordan den på sett og vis er en lukket bok; vi som skeive lever åpent idag, men likevel er vår type kjærlighet ikke sant representert i sangtekstene i den. Det ønsket jeg å gjøre noe med.»
«Jeg elsker han» handler om kjærligheten, mellom to menn, mellom to av samme kjønn. Den handler også om den vanskelige kjærligheten, når det tar slutt, sorg og savn, de tidlige møtene med en ny, begjær, usikkerhet og frykt, men også glede, å komme nære, kle seg naken og sårbar, og å kunne elske igjen.
«Kjærligheten er universell, og vi er mange åpne skeive artister og låtskrivere som har savnet at dette skinner gjennom tydelig i det som skapes og fremføres», sier Bech.
«At den skeive kjærligheten er til stede i det vi fremfører; på scenen, på radio og i sangene - ikke kun i intervjuer eller sosiale medier. At vi synger «han» eller «hun» og ikke kun «du». Men også at rollen som skeiv i musikk om kjærlighet kan være i sentrum - også om utøveren skulle være streit. Derfor har jeg villet gjøre dette albumet sammen med andre. Både for å synge til og med andre skeive menn, men også for å åpne dette rommet for andre, av begge kjønn.»
I alle år har homofile artister gjort kjærlighetsduetter med sangere av det motsatte kjønn, for å tilpasse seg et heteronormative samfunn og det kommersielle markedets krav.
«Dette er en rolle vi selvsagt skal kunne fortsette å innta, men hvorfor aldri den andre veien, tross stadig større aksept for skeiv kjærlighet også i hovedstrømmen av kultur og popmusikk? Ville det være med på å ufarliggjøre, på et eller annet vis viske ut båsene vi kan være så opptatt av å sette hverandre i, om en streit fyr også kan synge om og med meg? Sende et signal om at seksuell orientering ikke er definerende eller farlig å ikle seg for ikke-skeive, og at flere sangere og låtskrivere vil eksperimentere med dette?» spør Bech.
«I møte med alle disse fantastiske duettpartnerne og samtalene vi har hatt om tekster har jeg fått bekreftet det jeg alltid har tenkt; vi står i de samme spørsmålene, den samme gleden og den samme sorgen i møte med kjærligheten. Kjærligheten har ingen båser. Det er med en sorg jeg vet at representasjon og samhold fremdeles er utrolig viktig; Prideflagg blir brent på nattestid på barneskoler, kommentarfeltet kan koke over rundt seksuell orientering og en kan blitt skutt for å elske den man elsker også her i Norge.»