Skeive portretter på Fotogalleriet

Forfatter og kulturskribent Bjørn Hatterud har samarbeidet med fotograf Fin Serck-Hanssen og forfatterkollega Caroline Ugelstad Elnæs om portrettprosjektet «Skeive ikoner». Lørdag får publikum møte de portretterte i tekst og foto når Fotogralleriet åpner utstillingen med samme navn.

Her vises portrettfotografier av Fin Serck-Hanssen, og intervjuer av forfatterne Bjørn Hatterud og Caroline Ugelstad Elnæs. De har snakket med skeive mennesker som på ulikt vis har markert seg i kulturelle og aktivistiske sammenhenger.

Hatterud og Serck-Hanssen begynte arbeidet med «Skeive ikoner» for noen år siden, utfra en tanke om å dokumentere skeive, samtidige liv.

– I prosjektet har vi snakket med et utvalg av de som også er portrettert i Fin Serck-Hanssens fotoserie. Siden har både Skeivt arkiv og Inge Aas og Tonje Gjevjon gjort et stort arbeid på arkiv og dokumentasjons-feltet, så vårt prosjekt ble mindre musealt enn tenkt, sier Hatterud.

Han forteller at de etter hvert ble mer drevet av entusiasme og lyst.

– Og det finnes jo så mange spennende mennesker å snakke med, så prosjektet ble også endel større enn vi så for oss.

Forfatterkollega Caroline Ugelstad Elnæs ble derfor hentet inn for å styrke teamet og tilfanget på intervjuobjekter. Etter hvert har trioen møtt og snakket med det de kaller «skeive ikoner», folk som har satt merke etter seg, og som de selv er fascinert av. Her finnes kunstnere, bohemer, aktivister og andre som over tid har vært med på å utvide rammene for skeiv livsutfoldelse og skeive rettigheter.

Litt lenger utpå våren kommer portrettene samlet i en bok.

– Dette er et prosjekt fra hjertet. Vi hadde lyst til å få fram de annerledes fortellingene og vise skeive mennesker som på ett vis kan være rollemodeller og til inspirasjon. Noen av de som er med i boka og utstillinga er kjendiser, andre er ikke det.

Felles for Serck-Hanssens portrettobjekter og forfatternes samtalepartnere, er at de er født før 1970, ellers er spennvidden stor.

– Det har vært kjempemorsomt å få lov til å møte så mange interessante folk. Å lære og høre og bare la folk få snakke uten filter.

Kulturtips fra Bjørn Hatterud:

– Hvilke arrangører eller kulturperatører følger du med interesse?

– Det er så utrolig mange! Vi er så sjukt heldige som lever i ei tid der vi har tilgang på så masse gode museer, gallerier, teatre, og klubber. Samt mengder av fete bokutgivelser, i tillegg til at vi har full tilgang på hauger av filmer og serier i egen stue, og hele verden på telefonskjermen.

– Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– Min favorittplass i Oslo er Kafé Hærverk. Oppkalt etter en lett skitten dansk mellomkrigsroman, er dette et sted der du kan gå på 12 timers ambientmusikkmaraton, høre internasjonal folkemusikk, spise grøt til noisemusikk om morgenen, eller oppleve legendariske undergrunnsband eller kredible dj-er i sene nattetimer. Samtidig har plassen kanskje Oslos beste lyd, der til og med røykebakgården har gode høyttalere.

– Hva er den sterkeste kulturopplevelsen du har hatt i det siste?

– Ruben Eikebøs utstilling på LNM var heftig. Malerier malt på speil, til dels skittent malt, til dels stramt komponert, figurasjon og abstraksjon, knallfarger og brun guffe. Å stå mellom disse bildene, der speilet innimellom ikke var overmalt, slik at vi selv ble del av verkene, var en heftig opplevelse.

– Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Oslo Museums samlede program for Skeivt kulturår ser utrolig spennende og ambisiøst ut, fordelt på museets ulike avdelinger og plattformer. I utstillingen «Grenseløs» på Interkulturelt Museum er en mengde skeive grupper invitert, til å vise ung og uavhengig kunst under parolen radikal inkludering. I tillegg blir det en stor kunstutstilling på Bymuseet, supplert med en programserie, et spesialnummer av tidsskriftet museet gir ut og seminarer. Og hele veien er Pride Art en viktig samarbeidspartner. Dette er en sprek og modig bruk av museumsrommene og noe av det viktigere man kan se i år.