Bjørn Hatteruds skeive sommer

– Hei, Bjørn! Hvordan ser sommeren din ut i år?

– Var i Førde der jeg holdt foredrag på en konferanse om mangfold. En ser mye fin natur fra bilvinduet. Farta i ei uke og stakk innom ymse folkemuseer og lokale kafeer på veien. Overnattet blant annet i bokbyen Fjærland og fikk tilfredsstilt min perverse hang til bokkjøp for en stund.

– Hvilken lhbtqi+person ville du latt planlegge ferien din og hvorfor?

– John Waters! Jeg ser for meg en sommer flimrende forbi, som en roadmovie med slitne moteller i skitne byer, der vi starter og slutter i Baltimore. Med innlagte stopper på skumle småplasser, der vi kan trekke drag, homoseksuell praksis og generell skrulling inn i små samfunn preget av påtrengende innavl. Sånne avhull, der lyden av banjo kun forstyrres av raslingen når at det trekkes i gang en rusten motorsag.

– Beste sommerminne?

– Sommeren 2002, da min daværende kollektivsamboer, nåværende fetisjkjendis Marius Hofseth og to til leide en bil og krysset USA fra øst til vest, og tilbake igjen. På 25-årsdagen kjørte de andre videre og etterlot meg, så jeg var aleine i San Fransisco uten mobiltelefon. Jeg hoppet på et spontant fly videre til Minnesota, der jeg ble skjelt ut av en mannlig stripper med kallenavn «Elefanten» og båret på gata der jeg sovnet etter et par drinker for mye. I New York, fikk jeg besøkt den legendariske punkeklubben CBGBs, før denne stengte, og den minimalistiske samtidskomponisten La Monte Young kjørte i gang sin store lydinstallasjon i Church Street for meg. Ellers fikk jeg kjørt limo i Las Vegas og sett Liberacemuseet.

– Verste sommerminne?

Da jeg gikk med krykker i tolv uker med beinet i gips sommeren jeg var ti. En blodtørstig kirurg skamferte foten min, for å prøve å rette ut klumpfoten. Det endte i et enda verre inngrep til noen år senere. Men den gangen var det på vinteren.

– Liker du spontane turer eller er du en planlegger?

– Jeg liker å planlegge rammeverket, men med slingringsmonn slik at jeg kan oppsøke uventede ting. Vet jeg hvor jeg skal bo, og hvordan jeg kommer meg dit og hjem kan jeg ta mye på sparket etter det.

– Hvis du får gjester fra utlandet, hva vil du vise frem av Norge? Og hva vil du ikke vise frem?

– Jeg viser ikke fram sentrum av Oslo, for det finner de selv. Men jeg tar dem med i bilen, så farter vi til en eller annen gudsforlatt plass på bygda. Der skremmer jeg dem med lokale turistattraksjoner, som bilvrak, oljesølet som pipler opp fra Blücher eller en nedlagt jernbanestasjon i skogen. De bør helst føle litt ubehag, for da har de sett Norge!

– Hva ville folk blitt mest overrasket over at DU gjør om sommeren?

– Jeg koker regelmessig en tjukk velling av pudler, gamle gebiss og amputerte lemmer. Neida, jeg bare tuller. Tror jeg er ganske så forutsigbar og kjedelig, egentlig.

– Hvilken skeiv sak/hvilke skeive saker brenner du for?

–Transpersoners rettigheter er viktig for meg, og at skeive med funksjonsnedsettelser skal få en rettmessig plass i det skeive mangfoldet.

– Pride: Er det mest party eller mest protest?

–Party eller protest? Poteito/potaato.

– Hva leser du/ser du på i sommer?

– Jeg omgir meg hauger av random bøker. Har du støvallergi, ikke kom på besøk! Du vil dø av bok-støv. Seriøst, jeg mener det! Akkurat nå er jeg snart ferdig med «Identitet» av Thure Erik Lund, en grinebitende og artig roman. Før i dag leste jeg en essaysamling fra 1974 om ytringsfrihet i Øst-Europa av Johan Vogt. Neste i bunken er en biografi om en glemt sannsiger fra Valdres, som folk mente hadde synske evner. Det er viktig å fylle hodet med en strøm av motstridende informasjon for å opprettholde evnen til grunnleggende tvil og tvisyn.

– Favorittsommerlåt?

– «Helikopter-Streichquartett» av Karlheinz Stockhausen. Hør den i sin helhet!