Skeiv sommer
– Ruralt rot og antielitær arkitektur
Bjørn Hatterud viser ikke fram vakker natur. Men han tar mer enn gjerne gjester med til Groruddalen for å nyte drabantbylandsbyens sjarmerende stillstand, eller til landsens rustikke omgivelser og folkelig arkitektur i Viken og omegn.
Blikk tar tempen på det skeive miljøet i sommerferien. I dag
står forfatter, kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker Bjørn
Hatterud for tur.
– Hvordan ser sommeren din ut i år?
– Rimelig avslappa sommer i år. Bilturer, museer, bøker, familie og venner. Prøver å slappe av. Blir en hektisk høst med bokturné med den nye boka «Blokka på Bjerke».
– Hvilken lhbt+person ville du latt planlegge ferien din og hvorfor?
– Leif Holmstrand! Den svenske kunstneren og forfatteren ser ut til å ha evnen til å havne oppi så mye artig, enten han reiser til øst-Sibir, Tokyo eller Alicante.
– Beste sommerminne?
– Jeg ble født i juli, så jeg har hatt mange fine bursdager midt på sommeren.
– Verste sommerminne?
– Det kan ha vært sommeren da jeg fylte ti, jeg måtte gjennom en komplisert operasjon i klumpfoten, og gikk med gipset bein i tolv uker fra juni av og utover. Gipsen stank og klødde noe helt infernalsk. Alle holdt seg unna meg, unntatt fluene.
– Liker du spontane turer eller er du en planlegger?
– Jeg planlegger på forhånd, men tar gjerne avstikkere underveis.
– Hvis du får gjester fra utlandet, hva vil du vise frem av Norge? Og hva vil du ikke vise frem?
– Fast rute er å kjøre gjennom Groruddalen ut til småbyer og tettsteder i Viken eller Innlandet. Sjarmerende stillstand, ruralt rot og antielitær arkitektur. Å vise fram vakker natur eller kjente turistattraksjoner gidder jeg ikke, det finner folk fram til selv.
– Hva ville folk blitt mest overrasket over at du gjør om sommeren?
– Jeg vil la det fortsette å være en overraskelse, så det er skikkelig kjempehemmelig.
– Hvilke skeive saker brenner du for?
– Jeg er særlig opptatt av at vi gjør plass til skeive med funksjonsnedsettelser, og at alle former for skeiv historie dokumenteres, forskes på og formidles.
– Hva leser og ser du på i sommer?
– Akkurat nå leser jeg «Politiet og narkotika» av Jon-Ove Flovik Olsen. Boka viser hvordan den strenge norske narkotikapolitikken har vært drevet fram av krefter innad i politiet. Politiet skal egentlig være politisk nøytralt og ikke blande seg i utformingen av lovverk, derfor er bokas avsløringer så viktige, og boka verdt å lese.
– Favorittsommerlåt?
– Tenker at folk allerede har nok støy rundt seg, så jeg går for en klassiker fra 1952 av den skeive komponisten John Cage: «4:33»