Ble bedt om å sitte i Venstres programkomité

Publisert

– Det kommer fram i siste Blikk at Trine Skei Grande bare har sett på meg som en nyttig idiot. Ingen burde gjøre en frivillig innsats for en arrogant partiledelse som ikke verdsetter kritisk tenkning. Alle venstrefolk er ikke rause, skriver Nina Karin Monsen i et innlegg til Blikk Nett. I Blikk nr. 2, 2008, blir Trine Skei Grande intervjuet om mitt forhold til og virke i Venstre i forbindelse med arbeidet i prinsipprogramkomiteen 05/06. I følge intervjuet er jeg ikke medlem av partiet og jeg skal ha trukket meg fra arbeidet i komiteen før den begynte. Jeg skal også ha blitt spurt fordi Venstres ledelse ville ha noen som utfordret dem, for å «røyke ut meninger som mange har, men som ikke alle tør si høyt». Espen Ophaug spør hva «vi skulle med henne», Håkon Haugli nevner meg blant «reaksjonære krefter». Venstre skal være fundamentalt uenig med meg når det gjelder ekteskapsloven, sier T.S.G., og hun er uenig ikke minst med mine «religiøse argumenter». Jeg meldte meg inn i Venstre 05 etter at jeg ble forespurt om å delta i komiteen. Jeg var venstrevelger. Jeg holdt innlegg på landsmøtet 29 - 30 april. Jeg deltok på 2 komitémøter: 16-18 juni og 14-16 august. Deretter var det Kvinneseminar i Oslo Venstre 16-17 september, jeg holdt gratis foredrag. Jeg stilte til nok et komitémøte 10.10, bare en kom, det ble nytt forsøk 6.11. Jeg holdt foredrag for medlemmene i Venstre i Bergen, 11.11. deretter foredrag for Hordaland Venstre 25.11. Man ville ha meg på listen til kommunevalget, jeg sa nei takk. Jeg avlyste i følge mine notater bare 3 møter i komiteen. I tillegg til alle arbeidstimene som kunne vært brukt annerledes, måtte jeg også reise mellom Oslo og Bergen, samt overnatte. På landsmøtet 06 ga Hans Antonsen meg visstnok fin omtale for min innsats. Nå kommer det frem at Trine Skei Grande bare har sett på meg som en nyttig idiot. Ingen burde gjøre en frivillig innsats for en arrogant partiledelse som ikke verdsetter kritisk tenkning. Alle venstrefolk er ikke rause. De som har lest mine artikler om ekteskapsloven det siste halve året (Klassekampen, Dagen, Velsignet Helg, VG og BT), vet at jeg ikke anvender religiøse argumenter. Jeg bruker semantiske, logiske, filosofiske, idehistoriske og juridiske argumenter. Som filosof vil jeg gjøre hva jeg kan for at viktige begreper skal ha så klar og tydelig mening som mulig. Begrepet «ekteskap» har i tusener av år både for kristne og alle andre, kun hatt ett viktig begrepskjennetegn: Det består av (ett eller flere) tokjønnete par som kan få barn sammen. Noen tror at homofile hindres i å inngå ekteskap. Men de har alltid kunnet gifte seg, bare de gifter seg med en av det annet kjønn (hittil har få vært oppmerksom på den situasjonen deres heterofile (?) ektefeller havner i). De mange ekteskapene homofile har inngått, har medført stebarnadopsjon. Partnerskap ble innført for enkjønnede par av økonomiske grunner, og de har nøyaktig de samme rettighetene som ektepar. Men homofile vil ha ordet ekteskap, og tømmer derfor begrepet for mening. Det er den eneste måten de kan bli gift på. Jeg tror ikke de vinner noe som helst. De blir også tapere i denne populistiske retorikken. Venstre og alle partier unntatt Krf og Frp vil heller krenke mange hundre tusener av religiøse menneskers følelser enn 3500 partneres fornemmelse av å være diskriminert, og tvangsgifte oss alle sammen på nytt etter et totalt ikke-juridisk ekteskapsbegrep: Vi går nå fra en familiebasert ekteskapslov til en kjærlighets - og seksuelt orientert lov. Det vil si at vi går fra en pliktetikk til en lystetikk, hvilket er et ekstremt sprang. Man tror dette er radikalt, men det er bare Maos kulturrevolusjon ført ut i det virtuose. Kanskje det er på tide at de kulturrevolusjonære kommer tilbake fra landsbygda her i landet også? Kjærlighet har aldri vært et kriterium for ekteskap. Ofrene for de voksnes seksuelle utfoldelse blir barna. Loven får tilbakevirkende kraft. Familien og slekten får ikke lenger en juridisk betydning, annet enn i arve- og odelsloven. Eller skal også kjærligheten innføres der? Skal det barn som er høyest elsket arve alt, pluss gården? Hva med andre lover som innebærer menneskelig samliv og samhandel? Skal de også av - juridifiseres og bli et område for terapeuter og politikere? Man kan innføre nestekjærligheten i Grunnloven for å vise hvor snille og rettenkende alle norske kvinner og menn er. I denne saken burde man først lytte til heterofile ektepar med felles barn. Hva lystetikere, hedonister av ethvert slag, enslige, humanetikere, samboere og homofile synes om det pliktorienterte, heterofile, religiøse mor – far - barn fellesskap, er irrelevant. Også den store religiøse, heterofile biologiske familien skal ha et ansikt, sin selvbestemmelse, frihet og kunne uttrykke offentlig sitt religiøse syn og sin selvforståelse. I demokratiet hersker ikke sære, minimale mindretall. Familien og slekten har naturligvis dominert samfunnet. Noe annet er utenkelig om et samfunn skal overleve. Den har bare kunnet gjøre dette fordi slektstilhørigheten har vært kjent og man har sett det som viktig. Når man bevisst velger bort et barns slektstilhørighet, skaper barnet for at det enkjønnede paret skal få det det ikke kan få, åpner man for en tingliggjøring av barnet og ødeleggelse av familien. I det siste har BTs homofile journalist, Frank Rossavik, etterlyst kristne verdikonservative stemmer – som pliktetikken nå heter på folkemunne. Hvorfor bruker han ikke sitt eget hode til å forklare oss hvorfor lysten passer som lovgivning for alle menneskers samliv? Heterofile vil alltid også måtte tenke plikt, hva om det blir barn av samleiet? Også LLHs kadre burde være i stand til å begrunne lysten som ekteskapsnorm. Gjerne Venstre og Trine Skei Grande også. Hvorfor etterlyses ikke homofile stemmer som forteller at de ikke fornemmer diskriminering fordi de ikke kan danne en familie? Forteller om den virkelige tragedien som er at de ikke kan få barn med den de elsker? Det må da være mange homofile som ser at mor-far-barn relasjonen ikke stemmer for dem? To av samme kjønn blir aldri foreldre til det samme barn. La gjerne folk få være hedonister, men ikke tving hedonismen inn i lovgivningen som en norm for alle. Det burde være krystallklart at det eksisterer en fundamental motsetning mellom lovgivning og hedonismen. Nina Karin Monsen: Medlem og aktiv i komiteen

Powered by Labrador CMS