Likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne fikk en kake i ansiktet da hun gikk først i Oslo Pride-paraden i 2016 sammen med blant annet nyvalgte FRI-leder Ingvild Endestad. – Dessverre ble det ingen større debatt i kjølvannet av hendelsen, sier Elisabeth Lund Engebretsen, som mener den må ses i sammenheng med FrP-statsrådens åpning av Europride i 2014.
Likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne fikk en kake i ansiktet da hun gikk først i Oslo Pride-paraden i 2016 sammen med blant annet nyvalgte FRI-leder Ingvild Endestad. – Dessverre ble det ingen større debatt i kjølvannet av hendelsen, sier Elisabeth Lund Engebretsen, som mener den må ses i sammenheng med FrP-statsrådens åpning av Europride i 2014.

– Hvor er motkulturene?

Elisabeth Lund Engebretsen mener det er grunn til å spørre seg hvor de kritiske røstene blir av i folkefesten Pride. – Det er svært viktig å ta tilbake noe av det opprinnelige innholdet i «queer»: protest, stille vanskelige spørsmål og skape ubehag hos majoritetsbefolkningen.

Publisert

Elisabeth Lund Engebretsen skriver på en populærvitenskapelig debattbok om norsk Pride-aktivisme i Norge siden 1970-tallet, med støtte fra Fritt Ord og Det Faglitterære Fond.

– Jeg tar utgangspunkt i debatter eller spørsmål som jeg er interessert i, for eksempel om Pride er blitt depolitisert, hvor opprøret er blitt av, hvorfor politikere med problematisk homoprofil inviteres og om hvor solidarisk Pride-uttrykket egentlig er på tvers av ulike minoriteter, forteller Engebretsen.

– Er det riktig å oppsummere at de politiske krav- og protestparolene i homotogene er byttet ut med glitter- og festparader?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned digitalt kr 89,-

Bestill her

1 år digitalt kr 699,-

Bestill her

1 år Magasin, 11 utgaver i året inkl. digitalt kr 798,-

Bestill her