Fra protest til folkefest

Blikks juninummer har 140 sider viet prideparadene. For første gang i norsk historie dokumenteres utviklingen fra det første «homotoget» i 1975 med 40 deltakere og ingen tilskuere, til fjorårets parade i Oslo med 50.000 deltakere og 275.000 tilskuere.

Publisert Sist oppdatert

Mange av bildene i Blikks juninummer har aldri stått på trykk, og mange av historiene er ikke blitt fortalt – før nå. Det gjør Blikks paradenummer til et unikt tidsdokument. Paradehistorien starter idet den skeive bevegelsen for alvor forlater diskresjonslinja på 70-tallet, og velger offentlig synlighet som strategi. Litt etter litt toger den ut i gatene med slagord og protest.

Homodagene 1984 og Oslo Pride 2017.
Homodagene 1984 og Oslo Pride 2017.

Folkefest

Fra og med 1982 ble homodager og -tog en årlig markering. Ingen som gikk i de nesten folketomme gater den gangen, kunne i sine villeste drømmer forestille seg at «homosaka» skulle ende opp som en gedigen folkefest på størrelse med 17. mai 30 år senere.

Det viser at den skeive bevegelsen valgte rett. Synlighetsstrategien er en gedigen suksess. Bonusen for samfunnet er at lhbt-kampen mot fordømmelse og motstand, også har gjort det lettere for ikke-skeive å leve friere liv. Det er derfor ikke så underlig at hundretusener står på fortauet og jubler for paradene, og dermed også det åpne og liberale samfunnet den er blitt et symbol på.

Festskrift for mangfold

Paradene er selve essensen av den skeive bevegelsens hensikt og mål: åpenhet, glede over menneskers mangfold og fravær av skam over å være som vi er. Blikk har laget et festskrift for alt dette, og for alle som har gjort det mulig å elske og være hvem vi vil.

Blikks paradenummer er i salg i Narvesen fra 11. juni.
Kjøp abonnement: blikk.no/abonnement