Et sinne som aldri tok slutt

.

FØRSTE GANG jeg møtte Kim Friele var sent høsten 1991 i studentgruppen Ugle-Z ved Universitetet i Bergen. Jeg var nettopp kommet ut av skapet, 23 år gammel. Alt var både spennende og skummelt, og det gjorde inntrykk å høre og se henne, legenden som hun for lengst var. Hun hadde to poenger i 1991 som jeg fortsatt husker:

For det første: Vi er kommet langt, men ikke langt nok. Helt vanlige og likestilt er vi først når Se og Hør skriver om homofiles kjæresterier, forhold og skilsmisser på samme måte som de gjør om heterofile!

For det andre: Historien er ingen rett linje, den bukter seg frem og tilbake, opp og ned. Det vil si: Rettigheter vi har vunnet er ikke sikret for alltid. De kan gå tapt igjen, derfor må de stadig kjempes for. For trusler og tilbakeskritt kan og vil skje.