Dannelsesreise til Geilo

.

KIM VAR for meg først og fremst en kjær venn som jeg ble veldig glad i. Vårt vennskap ble noe helt spesielt for meg, og noe jeg vil stolt bære med meg resten av livet. Hun var en varm, klok og morsom venn. En venn jeg snakket om livet, politikken og kjærligheten med.

Vårt vennskap startet i Homonettverket i Arbeiderpartiet. Jeg ble ofte Kims veskebærer når hun kom til Oslo for å være med på Skeive dager/Pride eller hadde andre oppdrag. Minnene er mange fra over ti år med vennskap.

Jeg husker veldig godt den gangen vi sto på Homonettverkets stand på Rådhusplassen og Kim kom innom. Rett etter på kom Erna Solberg for å besøke Høyres stand. Kim tok opp jakten på Erna, og jeg fulgte tett etter. Jeg tenkte at nå skal Høyre få gjennomgå. Men nei da. Denne gangen var det Erna som fikk gjennomgå. Kim sa på sitt mest sjarmerende vis, som bare hun kunne, at nå måtte Erna skjerpe seg og passe på at hun ikke glemte dialekten sin. En gang bergenser, alltid bergenser.