Hun heiet på oss andre også

.

FØRST, TUSEN TAKK, Kim, for kampen du tok for at vi skulle bli et samfunn der ingen må skamme seg eller bli diskriminert!

Jeg husker ikke akkurat når jeg møtte Kim for første gang, men jeg husker følelsen av å skulle møte en levende legende. Selv var jeg ganske fersk stortingsrepresentant som hadde rukket å markere meg litt i kampen for like rettigheter, og hadde hørt at Kim var tydelig både om det hun likte og det hun ikke likte, så jeg var litt spent på hva hun skulle si.

I minnet er det som det i det ene øyeblikket var sommerfugler i magen og i det neste en følelse av trygghet og tilhørighet, fordi vi som stod i samme kamp ikke kunne være fremmede for hverandre. Kim inspirerte til kamp, og det var lettere å stå i stormen både fordi hun hadde stått i verre stormer før, og fordi hun heiet på oss andre også.