Slagferdighet og gjennomslagskraft

.

KIM FRIELE var en klippe i livet. Sterk, modig og tydelig. Hun vek ikke unna. Da jeg var ung tenåring dukket Kim opp på tv-skjermen i svart-hvitt, med en tydelig stemme i kampen mot urettferdighet og kriminalisering. Senere, etter å ha flyttet til Bergen, hørte jeg mer om Kim og uenighetene rundt marxist-leninistenes fråsegn mot homofili.

Mange år senere skulle jeg få muligheten til å møte henne. Mens Kim og Wenche Lowzow bodde på Haugastøl, hadde familien min om sommeren kyr på stølen, langs Rallarvegen. Hver sommer var jeg på besøk på fjellet, og en søndag dukket plutselig Kim og Wenche opp sammen med noen venner for å kjøpe melk eller andre stølsprodukter.

Godt voksen hadde jeg kommet ut i miljøet i Bergen, men aldri om jeg kunne gått bort til dem og presentert meg. Bare det at de var der, ute på stølsvollen en fin sommerdag, var nok for meg. Og besøket var jo i et privat ærend. Bare å se de to gå mellom stølshuset og elva var nok til å fylle meg med glede og stolthet. Tenk at to levende, skeive mennesker plutselig kunne dukke opp der jeg minst ventet det.