Filmtips fra arkivet

Publisert

Blikk har dykket ned i arkivet og funnet fram filmer for en hver smak.

«Tipping the Velvet»

«Fantastisk», er dommen mange som har sett den engelske dramaserien «Tipping The Velvet». «Tipping The Velvet» er i tre deler og forteller om en lesbisk kjærlighetshistorie i 1890-årenes England. Kvinnen Nan Astley vokser opp innser hun at hun er tiltrukket av kvinner. I andre episode får hun kjærlighetssorg, blir hjemløs, må prostituere seg og blik involvert i den rike kvinnen Dina som ikke akkurat er passende for henne. I tredje episode er Nan kastet ut av Dinas hus og lider stor nød. Hvem kan hun vende seg til utenom Florence? Enda en ny romanse oppstår, men så dukker hennes sanne kjærlighet Kitty igjen opp. I siste episode stiger spenningen. For hvem velger Nan til slutt?Tipping the Velvet, Geoffrey Sax, 2002  

«Fucking Åmål»

Dette er filmen som fikk det svenske folket til å rømme hus og hjem, og inn i kinosalen. Tre teskjeer kvelende trangsyn blandes ut i småby- eller tettsted-røra. Tilsett en eller to pikante rosiner. Bland i rikelig med velskrevne og humoristiske replikker. Smak til med salt og sukker, slik at du finner du en god balanse. Steik på god varme, og «voila»; suksess. I Sverige gjorde filmen nesten reint bord under tildelingen av Guldbaggerna. Regissør og manusforfatter, Lukas Moodysson, fikk prisen for beste regi og for beste manus. De to unge hovedrolleinnehaverne, Alexandra Dahlstrøm og Rebecca Liljeberg fikk begge prisen for beste kvinnelige hovedrolle. Som om ikke det var nok, ble filmen kåret til beste film. Også det skeive Sverige markerte sin begeistring for filmen. Leserne av den svenske homo-avisa QX kåret filmen til Årets Film.Fucking Åmål, Lukas Moodysson, 1998.  

«Bound»

Lesbeklassikeren med Jennifer Tilly og Gina Gershon i rollene. Filmkritiker Brita Møystad Engseth sier følgende om «Bound»:«Første gang jeg så denne filmen, hatet jeg den. Intenst! Etter å ha sett den en god del ganger blir jeg mer og mer forelsket i den, fordi den er sexy, intelligent og mafiacool. Jeg ser nå at det lekes med forestillinger og fordommer, både overfor legninger og filmgenre, og at Gina Gershon og Jennifer Tilly har den mest perfekte kjemi siden Cay og Vivian. Artig å tenke på at det var Jennifer Tilly som opprinnelig skulle spilt Gina Gershons rolle ... Urgh!»Bound, Andy og Lana Wachowski, 1996  

«Cruising»

Cruising handler om en seriemorder som plukker opp sine ofre på homsebarer og sm-klubber i New York og dreper dem på bestialsk vis. Al Pacino spiller en heterofil politimann som forøker å infiltrere miljøet som homse i håp om å finne morderen.William Friedkin lagde «Cruising» som et opprør mot Ronald Reagans konservative familieverdier, og var ment som en støtte til homofile. Innspillingen ble gjort på ekte homseklubber i New York, og mange av statistene var stamgjester som opptrådte svært så frivolt foran kamera. Men mange homorettighetsforkjempere syntes ikke det var noen god idé å vise fram homsemiljøet som fordervet og livsfarlig. Under innspillingen klatret de opp på hustakene og rettet reflektorer mot settet for å ødelegge lyssettingen og lagde støy med fløyter. Mye av lyden måtte derfor legges på i etterkant. I dag vil nok ikke «Cruising» oppfattes som kontroversiell eller ødeleggende for homokampen på noe vis. Og da filmen ble relansert under filmfestivalen i Cannes tidligere i år, uttalte Friedkin at han var sjokkert over den voldsomme mottakelsen filmen fikk. Dagens publikum vil kanskje interessere seg mer for Al Pacinos rollefigur. Filmen stiller spørsmål ved den unge politimannens seksualitet etter hvert som han dras inn i sm-miljøenes mørke lokaler og cruisingområder. Pacino selv har aldri uttalt seg noe særlig om filmen, men har hevdet at han fortsatt ikke vet hva hans rollefigur var. Regissøren William Friedkin er også kjent for homsedramaet «The Boys in the Band» (1970), en av de første Hollywood-filmene som tok homofili som tema på alvor.Cruising, William Friedkin, 1980  

«Female Trouble»

Vi følger Divine som Dawn Davenport, fra hun som tenåring velter juletreet over moren og stikker av hjemmefra i raseri over at julegaven ikke inneholder et par «cha cha heels», til hun mange år senere sitter i den elektriske stol for kidnapping og massemord. Trashfilm-regissør John Waters balanserer på en tynn linje mellom morsom usmak og usmakelig usmak. I et intervju med Blikk i 1999 omtalte John Waters sitt forhold til Divine som fantastisk. «Da Divine døde i -88 falt veldig mye sammen. Han var en god venn, en fantastisk skuespiller og vi hadde brukt masse energi på å lykkes med filmene våre. Etter at vår siste film sammen, «Hairspray», ble vårt kommersielle gjennombrudd, fikk han bare nyte berømmelsen og ekte stjernetilværelse i et par uker før han døde. Det skjedde faktisk kvelden før han skulle ha en gjesteopptreden i en episode av fjernsynskomedien «VåreVerste År» («The Bundy Family») som da var ekstremt populær. For Divine ville det vært nøkkelen til den kommersielle underholdningsindustrien. Det er rart å besøke gravstedet hans fordi alle som kommer dit pleier å legge igjen de mest absurde gaver på graven hans. Alt blir lagt der, fra smultringer og sminke til avføringsmiddel. Det hender også at folk har sex på graven hans, noe jeg synes er flott. Når jeg dør håper jeg at folk kommer til å ha sex på min grav!»Female Trouble, John Waters, 1974.  

«Rocky Horror Show»

«The Rocky Horror Show» er en blanding av drag, b-film, horror, sex og science fiction. Det er historien om det heteroseksuelle gjennomsnittsparet Brad og Janet som på en stormfull natt må søke ly hos den gale forskeren og transvestitten Dr. Frank-N-Furter, som har kommet til jorden fra planeten Transsexual. På denne bestemte kvelden holder Dr. Frank-N-Furter et selskap for å feire sin store oppfinnelse; en perfekt og muskuløs mann som han har kalt Rocky Horror. Brad og Janet får en kveld de sent vil glemme. På grunn av det kontroversielle innholdet i filmen fant produsentene ut at «The Rocky Horror Picture Show» trakk mest folk rundt midnatt. Teaterstykket ble like godt likt som film og publikum kom om og om igjen. De lærte seg replikkene og tok med effekter som ris, paraplyer og vannpistoler som de brukte der det passet inn. Filmen markedsførte seg selv på folkemunne. I dag spilles filmen i 105 kinosaler i USA og er muligens den aller mest kommersielle kultfilmen av dem alle.Rocky Horror Picture Show, Jim Sharman, 1975

Powered by Labrador CMS