Blir lhbt-rapportør

Håkon Haugli (Ap) ble i går valgt som lhbt-rapportør for Europarådets komité for likestilling og diskriminering. – Menneskerettighetsbruddene mot lhbt-personer er mange og alvorlige i Europa. Europarådets Committee on Equality and Non-Discrimination har primært kjønnslikestilling og kamp mot rasisme som sitt mandat, men nå har komiteen oppnevnt to spesialrapportører, en om vold mot kvinner og en om lhbt. Det er et klart uttrykk om at lhbt skal prioriteres, sier Haugli til Blikk Nett. Rapportøren har ansvar for områdene som handler om vern av lhbt-rettigheter, spesielt når det gjelder problemstillinger knyttet til diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet, og skal rapportere jevnlig til komiteen med informasjon og forslag til tiltak. – Rapportørrollen er en videreføring av noe som har foregått i Europarådet over lengre tid. Nå blir lhbt-perspektivet løftet opp på politisk nivå og en del av rådets permanente arbeid. Mitt mandat handler om å ivareta Europarådets holdning til lhbt i forhold til nasjonale parlamenter, Europarådets egen parlamentarikerforsamling og sikre godt samspill med medlemslandene. Det betyr at jeg kan bruke alle de anledninger som er til å fremme lhbt-perspektivet, sier Haugli om rollen han nå skal ha i minst ett år, maks tre år. Opprettelsen av lhbt-rapportør er ikke ukontroversielt, til tross for at det var en enstemmig avgjørelse i komiteen.– Opprettelsen måtte behandles i det som kalles Standing Committee, altså ledelsen i parlamentarikerforsamlingen, og der ble forslaget angrepet av representanter som er uenig i at lhbt er et viktig anliggende. Men det ble likevel vedtatt med stor majoritet. Jeg vet at denne rollen kan bli tøff fordi det er en del av en større verdikonflikt som nå går gjennom hele Europarådet som handler om verdispørsmål som kjønnslikestilling, abortrettigheter, reservasjonsretten for leger og homospørsmål.

– Hvordan vil denne nye rollen bli rent praktisk for deg?

– Veldig mye handler om å bygge relasjoner og om å bruke de verktøyene Europarådet har til å utvikle et nettverk med de som er opptatt av disse sakene i de ulike medlemslandene. I tillegg er det viktig å bruke Europarådets politiske kraft til å protestere på vegne av hele de 47 medlemslandene, parlamentarikerforsamlingen og likestillingskomiteen. Da kan jeg bruke St. Petersburg og antihomolovgivningen som nylig ble innført der som eksempel. I slike saker vil det være helt naturlig at Europarådet protesterer aktivt, sier Haugli til Blikk Nett. – Det er gjennom den institusjonen Europarådet er at en slik rapportør kan få gjennomslag. Det er viktig å huske på at de folkene som sitter i Europarådets parlamentsforsamling er de samme som tar beslutninger i de forskjellige medlemslandenes parlamenter, så hvis vi kan påvirke dem, påvirker vi også beslutningene som til slutt tas lokalt. Derfor har jeg et håp om at dette faktisk vil ha betydning.

– Hva er den største utfordringen din som lhbt-rapportør?

– Jeg tror rett og slett det er å sikre ytringsfrihet for lhbt-personer. Vi ser dessverre at den er under press mange steder. Ytringsfrihet er helt grunnleggende og klarer vi ikke å opprettholde den, eller at vi ikke klarer å ha åpne debatter om rettigheter og diskriminering i medlemslandene, kommer vi heller ikke videre på de andre områdene.