TransDans på Blitz

I invitasjonen står det; «Ta på et antrekk du normalt ikke ville gått med og ekstra kult om du bryter kjønnsnormene. Finn fram tyllskjørtene og glitterstasen eller flosshatt og stokk. Eller kanskje enhjørningkostymet du har gjemt bort i kjellerboden?»

Det er lørdag kveld, og radiOrakel har invitert til TransDans på Blitz-huset. Blikk har så vidt satt foten innenfor døra idet vi blir møtt av en gjeng fargesprakende og imøtekommende festløver som ønsker oss velkommen. Vi havner ganske snart foran er et klesstativ med kjoler, dresser og andre partyklær, og på gulvet rundt er det et hav av sko i alle former og fasonger.

Her finner vi Yngve og Åsne som begge jobber i radiOrakel, og som er i ferd med å kle seg opp til sitt alter ego for kvelden.

– For meg som ikke identifiserer meg som trans, så er en slik fest veldig spennende. Selv om jeg er ciskvinne, føler jeg også at kjønnsnormene begrenser meg, sier Åsne.

– Det er ikke alltid jeg lever opp til forventningene som ligger i den tradisjonelle kvinnerollen – og det er ikke nødvendigvis slik at jeg ønsker å leve opp til dem heller. Kravene og forventningene legger begrensninger på oss alle.

Gøy å leke

Yngve på sin side har ikke lagt noen begrensning på seg selv med hensyn til kveldens antrekk: en svart paljettopp, frekt velur miniskjørt over svarte tights, kraftige tunge boots (med hvite ullsokker i), og så har han toppet det hele med en rosa viril fjærboa. «Mest mulig glitter», er Yngves motto i kveld.

– Jeg anser ikke meg selv som trans, men jeg synes det er veldig gøy å leke med klær og sminke. Tidligere i dag følte jeg meg trøtt og sliten og ganske kjedelig. Men nå er alt moro og hele greia er oppløftende, sier Yngve en smule lykkelig mens han leter etter nye fargekombinasjoner og titter lengselsfullt over mot sminkebordet.

– Jeg liker å sminke meg og være fin, men også å leke med roller. Som i kveld hvor jeg har tatt på meg bart og går i høye hæler med hårete bein, forteller Åsne.

– Mange kvinner har naturlig hårvekst i ansiktet, og vi har som kjent også hår under armene og på beina. Jeg får reaksjoner fra venninner når jeg nekter å barbere leggene, sier hun og strekker ut beina så Blikk får ta en titt.

– Derfor oppleves et arrangement som TransDans som et frirom, ikke bare som kvinne, men som menneske, sier Åsne.

Gir faen

På kjøkkenet i Kafé Blitz treffer Blikk på Falk som har tatt initiativet til TransDans-fest. Falk har pyntet seg med rosa langt hår som bølger nedover skuldrene hans.

– Jeg gir faen i normer, sier Falk, som er teknisk sjef på radiOrakel og programleder for «Timen med det rare i» på tirsdager.

Han synes Blitz er et helt opplagt sted for å arrangere TransDans.

– Jeg bruker mye av tida på Blitz og tenkte at dette var et bra sted å ha festen på slik at andre kunne bli oppmuntret og inspirert til å bryte med normene de også, sier Falk og forteller at de har planer om flere fester i framtida.

Invitasjonen som har blitt behørig spredt i sosiale medier har tydeligvis inspirert utover det vanlige, for det strømmer stadig nye folk inn av døra. Klesstativet blir flittig brukt, og når kveldens gjester føler seg nok som enhjørninger og dronninger, forsvinner de inn i konsertsalen til dj AD og dj Rosatomics danserytmer.

Normative skeive

Blitz har hatt åpne dører for subkulturer og queerpersoner i alle år – og for Falk er det et godt alternativ til de mer tradisjonelle skeive miljøene i Oslo.

– De er også normativt på mange måter. Vi har kommet langt i Norge med hensyn til seksuell frigjøring og rettigheter, men når det kommer til kjønnsidentitet og -uttrykk, så er det som om normene sitter fast i oss. For mange oppleves mennesker som bryter med kjønnsnormene, som skumle – også i det skeive miljøet, sier Falk synes det er frigjørende å leke med kjønnsidentiteter.

– Å være queer betyr å rive ned de tradisjonelle maktstrukturene som går ut over transpersoner. Den tida i livet mitt hvor samfunnet oppfattet meg som kvinne, fikk jeg mye dritt. Men nå som jeg passerer som mann, så opplever jeg en annen form for dritt. Som forventninger om at jeg skal være selvsikker og alltid har noe å si. Som queer kan vi oppheve slike idiotiske forventninger.

Gjensyn med BitchBoiz

Det nærmer seg midnatt og konsertsalen på Blitz er full av folk i topp stemning. Det danses til kampmusikk à la Le Tigre og 90-talls pop som Dee-lite – og så skjer det. Overraskelsen. På scenen står plutselig BitchBoiz.

Boybandet oppsto i 2009 og ga ut singelen «Butterflies», som igjen førte til opptredener på NRK P3 og utestedet Revolver. At alle medlemmene i BitchBoiz er kvinner, snudde boyband-sjangeren på hodet.

«BitchBoiz vil utfordre det etablerte synet på boyband. Vi vil også utfordre oss selv. Vi opptrer jo i drag og leker med andre roller enn det vi gjør i hverdagen. Vi blir stadig overrasket over oss selv, og over reaksjonene vi får», sa Kevin i BitchBoiz da Blikk intervjuet dem i forbindelse med singelslippet.

Sju år senere står bandet på scenen igjen, denne gangen med bare tre av de opprinnelige seks medlemmene.

– Det har vært mange interne uroligheter, forklarer Kevin.

– Det har vært inn og ut av rehab for noen og pappaperm for andre, utdyper Johnny D.

– Men nå ser vi framover, sier han idet BitchBoiz går på scenen for å gi TransDans-festens deltakere et gjenhør med låta «Butterflies» – og det til glitrende jubel.