Litteratur
Siv Jensen om homoryktene: «Jeg hadde vært stolt og sagt det høyt»
I sin nye bok «Siv. Med egne ord» skriver Jensen om homorykter og vanskelige Frp-kompromisser.
.
I boken, som er ført i pennen av Gunnar Ringheim, åpner den tidligere Frp-lederen seg om spekulasjonene om seksualiteten hennes og vanskelige følelser rundt Fremskrittspartiets motstand mot ekteskapsloven i 2008.
.
Homospekulasjoner
Jensen tar blant annet et kraftig oppgjør med media. Spesielt ryktene som har florert rundt seksualiteten hennes, som hun opplever som svært nærgående og overskridende. Likevel skriver hun at hun ikke hadde vært redd for å si at hun var lesbisk, om det var tilfellet.
«Jeg hadde vært stolt og sagt det høyt hvis jeg hadde vært det. Jeg har så mange homofile venner at det ikke hadde kostet meg en kalori», skriver Jensen.
«Jeg kan faktisk ikke akseptere at dette er noe jeg skulle måtte ta avstand fra og svare media at Nei, nei, nei … Jeg er ikke lesbisk, som om det er noe forferdelig.»
.
«Forferdelig vanskelig» å støtte partiets nei til ekteskapsloven
Hun skriver også om vedtaket om felles ekteskapslov i 2008. Internt i partiet tapte hun voteringen om hva som skulle være Frps syn.
«Det var rett og slett forferdelig vanskelig å fronte standpunktet til Frp. Flertallet i partiet ville ikke akseptere likekjønnede, noe jeg syntes var en gammeldags, bakstreversk og KrF-lik tilnærming», skriver Jensen.
«Det kledde ikke den moderne utgaven av Fremskrittspartiet i det hele tatt. Vi er et liberalistisk folkeparti, opptatt av frihet for enkeltmennesket og at folk skal få̊ lov til å leve livet sitt så lenge de ikke skader andre mennesker. Kjærlighet er nå kjærlighet – enten du forelsker deg i ham eller henne.»
Jensen har flere nære venner som er homofile, og sier dette er en av grunnene til hvorfor det var tungt å akseptere Frps nei. Likevel måtte hun motvillig fronte partiets standpunkt, tross uenigheten.
«Det er ganske enkelt å lese kroppsspråket mitt om jeg ikke mener det jeg sier. Jeg har aldri hatt lett for å skjule følelsene mine, i hvert fall ikke når jeg opplever at jeg tråkker på̊ mennesker jeg er glad i, slik jeg følte at jeg gjorde i dette tilfellet.»
.
