Skeiv dikter drømmer om høner

Debuten kom med «jonathan og sailor j» i 2018, en utgivelse som fikk god mottagelse. I den nye samlingen kalt «Yngling», tematiserer Lengali begjær, skeivhet, ensomhet og ambivalens. Anmeldere peker på at forfatteren evner å turnere maskulinitet og mannsrollen på en egenartet måte og med et særegent språk.

– Det handler om å utvide maskuliniteten, sier Lengali.

– Om en alternativ form for maskulinitet som bryter opp det binære, som utfordrer normen.

Langali er oppvokst på Hurum, og som så mange skeive fra småsteder omkring i landet flyttet han inn til Oslo da han ble gammel nok.

Men Lengali visste ikke at han var skeiv da flyttelasset gikk.

– Jeg visste bare at jeg ville vekk fra bygda. Det skeive kan ha vært en underliggende årsak, men det var mer det at jeg ville vekk fra noe, enn at jeg ville til noe.

Forfatteren er utdannet fra Skrivekunstakademiet i Hordaland og har også tilbragt to år på forfatterskole i København. Framover legger han det urbane livet bak seg.

– Jeg har kjøpt et småbruk i Nissedal, og dit flytter jeg ganske snart.

– Er det en gammel drøm å bo i indre Telemark?

– Nei, det var mer tilfeldig, det var billig og tilgjengelig.

– Skal du lage en form for kunstnerkoloni eller søker du skogens ro helt alene?

– Jeg flytter alene men håper at vi blir flere etterhvert, at vi kan drive småbruket, dyrke egen mat, ha noen høner og bygget et fellesskap. Da tror jeg det blir mulig å holde ut.

.

Kulturtips fra Johnatan Lengali:

– Hvilke arrangører eller kulturperatører følger du med interesse?

– Jeg synes at Litteratur på Blå og Dansens hus setter opp mange interessante og spennende arrangementer. Og den skeive plattformen/kunstnerkollektivet Ergi følger jeg med interesse.

– Hvor går du selv ut og hvorfor dit?

– London pub på mandag. Ellers går jeg dit skjebnen og lysten fører meg.

– Hva er den sterkeste kultutopplevelsen du har hatt i det siste?

– Etter siste nedstengning føles alle kulturopplevelser litt ekstraordinære og sterke for meg. Utstillingen «Ta plass» på Fotogalleriet og Nanna Amstrups utstilling «A new skin for an old ceremony» var begge fantastisk gode. Og Slitenelitens konsert på Ingensteds 8. mars var veldig gøy!

– Hvilke kulturarrangementer gleder du deg til framover?

– Jeg gleder meg til min egen boklansering, hehe. Og jeg gleder meg til Oslo Pride i juni.