Ny bok om damer, herrer og alt midt imellom

I 2020 kom Daisy Sælen Hafstad med praktboka «Parykker, stiletter og frigjøring» om den norske draghistorien.

Nå er det norsk transhistorie som samles mellom to permer, i boka «Mine damer og herrer og alt midt imellom», som hun har skrevet sammen med Jan Elisabeth Lindvik.

Daisy Sælen Hafstad kom selv ut som trans som 22-åring i 1989, og har i tillegg mangeårig bakgrunn fra det norske drag-miljøet, og som vertinne og konferansier for Kvasi Grand Prix.

De siste 30 årene har hun vært en tydelig stemme i den skeive debatten.

Daisy Sælen Hafstad fremholder at norsk transhistorie er komplisert, og transpersoners kamp for retten til å være seg selv pågår fortsatt.

– Vi vet at norsk transhistorie er full av fantastiske personer. Modige, fargerike mennesker som har levd modige, fargerike liv og gjort modige, fargerike valg, som har gjort det mulig for nye generasjoner å leve gode, helt vanlige, liv. Nå er tiden moden for at disse personene får historiene sine fortalt, sier Hafstad til Blikk.

Historiske tilbakeblikk

«Mine damer og herrer og alt midt imellom», slippes 20. juni på Kolofon Forlag.

Boka skal være en kjærlighetserklæring til norske transpionerer, en hyllest til de som våget å gå først, en takk til de som fortsatt står i stormen, og en gave til de som kommer etter.

– Det har eksistert transpersoner like lenge som det har vært mennesker på jorda, likevel finnes det ingen transpersoner i historiebøkene våre, sier Hafstad.

Hun forteller at boka skal dykke ned i den norske transhistorien, finne personene som er glemt og finne ut hva slags liv transpersoner levde i Norge for 10 år siden, for 50 år siden, for 100 år siden, for 1000 år siden.

Det skal også finnes historiske, internasjonale kilder som er interessante.

– Heliogabalus, Romas keiser fra 218 – 222, brukte kvinnelig pronomen, kledde seg i kjoler, giftet seg med en mann og lovet bort halve Roma til den lege som kunne gi henne kjønnskorrigerende behandling, sier hun og legger til at den greske legen Hippokrates skrev om menn som utførte kvinners arbeide og pratet med kvinners stemmer.

Norske transpionerer

Også i Norge finnes det eldre nedtegnelser om transpersoner, noe Skeivt Arkiv har tatt vare på:

«Beretter at vere en hermu frodit», står det notert i margen ved siden av 21 år gamle Kristen Gulbrandsens navn i sesjonsprotokollen fra Sør-Gudbrandsdalen i 1699. «Begge deler», svarte Jens Marie fra Drammen i 1781 på spørsmål om hen var mann eller kvinne.

– Vi skriver også om de eldste dokumentasjonene i Norge, fra 1600- og 1700-tallet. Det som overrasket oss var at vi fant flere eksempler enn hva vi hadde forventet, sier Jan Elisabeth Lindvik.

– Vi har brukt mye tid på å bla i bøker, dykket ned i Skeivt arkiv og mye søk på nett. Det er kjempeinteressante funn.

Boka lener seg også på intervjuer med norske transpionerer.

– Vi har møtt mye godvilje hos de eldre, blant annet noen av de som var med å starte de første foreningene for transpersoner i Norge. Der er det også mye spennende bildemateriale. Mange på den tiden startet som transvestitter, fordi de ikke visste om noe annet. Det gjelder meg selv også.

Lindvik forsto ikke selv at hun var trans før Esben Esther Pirelli Benestad kom på banen på 2000-tallet.

– Dette er viktige aspekter å løfte fram i en slik bok. Vi ser også på den medisinske historien knyttet til trans. Og vi ser på den norske homohistorien, ikke minst med en dyp takknemlighet for at vi som er trans har blitt inkludert i den skeive bevegelsen, sier Lindvik til Blikk.