Kultur
Mummitrollet fyller 80 år
– fanger vår tids uro og lengsel
I år er det 80 år siden Tove Jansson skrev den første boka om Mummitrollet. Fortellingen om to utsatte troll fanger nåtidens lengsel og uro, mener Janssons niese.

– Det er jo litt sørgelig, sier Sophia Jansson i et intervju med svenske TT i forbindelse med jubileet.

«Småtrollene og den store oversvømmelsen» kom ut høsten 1945 og handler om Mummimamma og Mummitrollets vei gjennom skog, storm og oversvømmelse på leting etter et hjem.
– Det finnes morsomme bilder når de springer med byltene sine, men tenk på Gaza, på mennesker som er blitt tvunget til å forlate alt, sier Jansson, som samtidig understreker at hennes tante alltid la vekt på å skape en lykkelig slutt.
– Og man må jo tro at det kan finnes en bedre avslutning på det vi ser i dag også. Det lesere finner, er en slags trøst i fortellingene hennes.
Mørk stamfar
Mummitrollenes tilblivelse kan følges på utstillingen «Från Mumin til Chop Chop», som nylig åpnet på kunstmuseet Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm.
Her finnes det en stamfar, en mager, rødøyd skikkelse fra mørket, som Tove Jansson malte i en angstfylt akvarell i Tyskland i 1934. Elleve år senere gjorde Mummitrollet sin litterære debut i en fortelling om sårbarhet og søken etter trygghet.
Selv ser Sophia Jansson også noe fortrøstningsfullt i persongalleriet, i hemuler, filifjonker og det skrekkslagne Knøttet – ett aksepterende budskap om at «du er ok som du er». Dette må selvfølgelig dessverre gjentas – hele tiden, understreker hun.
– Det er nylig blitt bevist at demokratiet, som vi trodde var hogd i stein, faktisk kan rokkes ved, sier Jansson.
Kommersiell suksess
På verdensbasis omsetter mummiproduktene i dag for over sju milliarder kroner, men i begynnelsen gikk det tregt. Den første boka ble gitt ut som et hefte som ble solgt i 219 eksemplarer i 1946.
– Tove har jo selv sagt at hun skammet seg litt for den, hun syntes hun hadde lånt så mye fra andre som hun hadde lest, sier niesen.
Sophia Jansson er i dag styreleder i Moomin Characters. For over 50 år siden var hun modell for Sofia i romanen «Sommerboken», som handler om ei jente og hennes farmor som stadig utfordrer hverandre på en øy i skjærgården. Boka ble nylig filmatisert med Glenn Close i rollen som farmoren og Anders Danielsen Lie som faren. Filmfotograf er norske Sturla Brandth Grøvlen.
– Den er kjempebra, men det er jo litt vanskelig for meg, det blir så nært, sier Sophia Jansson.
Filmen har allerede hatt premiere i USA, Sverige og Finland. Norgespremieren blir 9. mai, opplyser distributøren SF Studios til NTB.
Direkte dialog
Sophia Jansson ba regissøren Charlie McDowell legge vekt på stemningen, det værutsatte og enkle livet i den finske skjærgården, der filmingen også er gjort.
«Sommerboken» er en hyllest til Tove Janssons mor – kunstneren Signe «Ham» Hammarsten – framholder niesen. Hun kjenner igjen den tydelige og direkte dialogen, men sin egen rolle toner hun ned.
– Jeg ønsker jo at jeg hadde vært såpass umulig som barn, litt anarkistisk, og på en måte var jeg kanskje det. Jeg var et ensomt barn omgitt av voksne og innbilte meg at jeg var berettiget til å bli like mye lyttet til som dem, sier hun.
(©NTB)