Fra Tinder til tinder

Da Tone Tjøstheim og Mari Gjersøe traff hverandre, var de på et sted i livet der de begge ønsket å bruke tiden sin på flere turer og mer natur.

– Det var der vi begynte, det var det vi pratet om. Drømmer, visjoner, hva vi ville. Det var ganske avgjørende for vårt møte. Men det er forskjell på turvenner og kjærlighet. Så at begge deler klaffet … nei, bedre enn det kan det ikke bli, sier Mari.

Tone er fra Suldal, ei bygd i Ryfylke i Rogaland der det ikke er mangel på høye fjell og vill natur. Turistmålet Trolltunga og den kjente Preikestolen, eller Kjeragbolten er innen rekkevidde for en som er god til å klatre og vant til å gå.

Mari er fra Tønsberg, der sjøen skvulper inn i byen og åsene er slake og vennlige. Slottsfjellet rager midt i sentrum, men det kan bestiges uten pustepause, også av folk i festivalhumør.

I hver sin by

I dag bor Tone i Lillestrøm sammen med sønnen Kasper (12), og jobber som sosionom i Oslo. Mari bor i hjembyen med barna Jakob (8), Simen (14), Sander (19) og Mathea (22), og jobber som jurist.

– Vi er ikke så flyttbare noen av oss, enn så lenge. Barna er i ulike kull, forklarer Tone.

Men gifte seg skal de altså. Planene er å bli gamle og grå sammen. Paret forlovet seg i Rondane, på den samme ruta de gikk første gang de møttes.

– Hvordan var livene deres før dere møttes?

– Jeg var samboer med en mann før, mens Tone var gift med en dame, men vi var begge single da vi møttes forteller Mari.

– For å holde oss til turmetaforene; det betyr at den ene har gått på stien ganske lenge, mens den andre slo inn på den etter hvert?

– Ja, slik kan man gjerne si det, smiler Tone.

– Men det er en ting å bygge forhold og fellesskap ved å bestige fjell når man har ferie og fritid. Hva med hverdagene?

– Jeg har jobbet og jobber med et bredt fagfelt innen jussen. Så vi har mye å snakke om, sånn mellommenneskelig sett, sier Mari.

– Jeg har jobbet i mange år som psykisk helsearbeider, så vi snakker mye om samfunnsforhold. Om psykososiale forhold og hva det betyr for mulighetene mennesker får i livet. Vi har veldig like verdier på mange plan, forteller Tone.

Mindre utstyrsjag

Før gikk folk dit de skulle av ren nødvendighet. I dag er fjellvandring gjerne sett på som et overklassefenomen, i alle fall et overskuddsfenomen.

– Ja, vi er veldig klar over at det kan være litt kostbart. Det har vært et veldig utstyrsjag de siste åra, sier Tone.

– Men som kanskje er i ferd med å snu litt, påpeker Mari, og forteller om DNT- slagordet «Fiks alt-alltid», som oppfordrer folk til hvordan de selv kan reparere turutstyr og tøy, få sko og telt til å vare i stedet for å kjøpe nytt. I tillegg finnes utlånssentralen Bua i Oslo, og Skattekammeret andre steder.

– Det er viktig å få ned kostnadene slik at naturen blir tilgjengelig for alle, sier Mari.

Turene handler ikke bare om å nå toppen.

– Å være ute, å se og oppleve naturen er det helt grunnleggende. Bare å være ute sammen. Det gjør noe med oss to, med barna hver for seg og ikke minst for barna våre sammen, sier Tone.

– På tur lærer store og små nye ting, og mestrer gradvis ting man kanskje ikke holder på med til vanlig, som å sette opp telt, henge opp hengekøye og tenne bål. Det er utviklende, og man blir mer selvstendig gjennom utfordringer, sier Mari.

– Det er noe ungene finner fellesskap i. Også voksne for den del. Vi to kan jo rigge en camp uten å veksle et ord fordi vi er samkjørte, sier Tone.

Fjellturens ABC

Tone og Mari forteller at de alltid føler seg trygge ute i naturen.

– For noen år siden gikk jeg inn til Sinnerdammen sammen med en venninne som er veldig redd for elg. Det var midt i desember, det var ti minus, det var mørkt, det var frosset til overalt og det knakte i isen. For å dempe uroen for elgen, snakket vi om at det tross alt trolig var mindre farlig likevel i skogen enn i byen. At det var mer sannsynlig å treffe på noe farligere der enn en sinna elg, forteller Tone.

Å balansere lysten til fjellvandring med ansvar for unger, har ført til at paret har skrevet boka «Med barna på Norges tak». Her tar paret de for seg 20 fantastiske, men overkommelige turer i Jotunheimen, Aurland, Rondane og Dovrefjell, Lysefjorden, Romsdalen, Midt-Telemark og på Hardangervidda.

– Hvordan kom dere på å skrive denne boka?

– Vi har begge gått mye, også hver for oss sammen med barna våre. Når vi senere har gått rutene om igjen sammen, så har vi snakket om at denne kunnskapen skulle vi gjerne hatt da vi begynte å gå. Vi skulle hatt en ABC, med helt grunnleggende kunnskap, forteller Mari.

Turtips til barna

Boka deres har derfor helt konkret informasjon om overnatting og aktiviteter, og gir råd om pakking, turmat og trygg ferdsel året rundt. I tillegg er den illustrert med kart og inspirerende bilder - og turtips til barna fra lemenet Lenny.

Neste tur for fembarnsfamilien går nordover. Turer med telt gir fleksibilitet,

– Og vi drar ofte på været. Vi drar dit vi har lyst til å gå, det er en helt perfekt måte å reise på, sier Mari

– Hva slags råd har dere til andre som vil ut i naturen?

– Om du ikke legger lista for høyt, er det uendelig muligheter for å komme i gang. Bruk DNT, sjekk appen UT.no, sjekk «Behov for turvenn»-gruppene på Facebook, og bruk Lesbisk turlag eller Fjellgruppen.