Ny skeiv krimkarakter

Krimromanen «Hjertepromenaden» åpner en het sensommerdag i Trondheim. Lik har dukket opp på ulike steder over natten, og innbyggerne er grepet av forvirring, sjokk og panikk.

Den homofile drapsetterforskeren Theodor Krogh og makkeren Trond Eriksen får i oppdrag å oppklare de grusomme hendelsene.

«Hjertepromenaden» er skrevet av forfatteren Tore André Øyås, som til daglig jobber som filmkritiker og frilansskribent.

I en pressemelding skriver forlaget at «Skeive forbilder og hovedkarakterer er virkelig en mangelvare innen norsk krim, og Øyås har her villet normalisere den homofile drapsetterforskeren Krogh, uten å flagge legningen hans i alle retninger.»

Helt naturlig

 Blikk spør Øyås hva som er bakgrunnen for at han valgte lage en homofil krimkarakter?

– Det føltes bare helt naturlig for meg å gjøre Theodor Krogh homo. Ikke at han nødvendigvis er så mye basert på meg selv, som også er homo. Men det er noe med det litt barske og mannsdominerte politimiljøet som sikkert gjorde at jeg ville putte ham inn der, for slik å normalisere skeive litt, også i slike miljøer, sier Øyås til Blikk.

Øyås forteller at han har sett så alt for mye film og tv, hvor skeive karakterer enten brukes som morsomme sidekicks til hovedpersonene, eller at de problematiseres, psykoanalyseres og fremstilles så trist og vondt.

– Dette er man som skeiv rett og slett litt lei av. Selvsagt er det mange vonde og viktige historier der ute å fortelle, bevares, men i jobben vi har med å normalisere skeive og skeivhet, synes jeg det også er viktig å dempe denne annerledesheten, mener han.

Han tror at all vektleggingen av det som skiller seg ut, kan gjøre flere skeive en bjørnetjeneste.

– Det er tross alt veldig mange skeive der ute, både åpne og inni skapet, som faktisk er nokså helt vanlige, gørr kjedelige og fargeløse mennesker, noe vi også må løfte frem, hehe. 

Noe å tilføre 

Theodor Krogh er kanskje ikke kjedelig, men heller det Øyås kaller normal, en som ikke gjør så mye ut av seg.

– At han er skeiv gjør derfor ikke så mye med selve historien, noe som også var meningen. Å dempe det som noen eventuelt synes er sensasjonelt med en homofil sjefsetterforsker, var jo hele poenget med dette.

– Jeg har altså bevisst dempet det meste rundt Theodors legning, blant annet ved å vise til at når han kom ut av skapet blant kollegaene, så tok de imot denne nyheten med knusende ro.

Øyås er oppmerksom på at det i virkeligheten kanskje ikke alltid er like idyllisk hverken å komme ut, eller på arbeidsplassen.

– Men legning skal ikke trenge å ha noe med jobben man gjør, enten det er snakk om å være politi, eller det meste annet.

– Stort sett er legningen til karakterene underprioritert, også for meg, når jeg skriver. For mange av oss skeive har det ikke egentlig så tøft, og det er noe jeg ønsker å formidle, sier Øyås.

Ikke dermed sagt at Øyås mener karakteren Krogh ikke har noe eget å tilføre i boka, eller bokas miljø.

– Han tenker jo litt annerledes enn sine stereotypt, maskuline, heterofile kollegaer. Det tilfører noe.