Litteratur

– Er hundre prosent ærlig

Som liten ville Morten Hegseth bare fingerhekle og snakke om følelser. I sin ferske memoarbok skuer 37-åringen tilbake og skriver om alt fra angst og fettsuging, til skytingen utenfor London Pub, kjendisliv og utredninger hos psykiater.

På forsiden av boka står Hegseth med missekronen til Mona Grudt fra Stjørdalen, som ble kåret til Miss Universe i 1990. Selv ble Hegseth kåret til Mr. Hell av Grudt som liten gutt i Stjørdalen.
Publisert Sist oppdatert

Kjendisen fra VGTV og podkasten «Harm og Hegseth» har gjort seg kjent gjennom tv-serier som «Big Brother», «Love Island» og nå som dommer i «Skal vi danse» på TV 2. Men Morten Hegseth (37) er også kjent for å ha satt konverteringsterapi på dagsorden med VGTV-serien «Homoterapi». Nå er han aktuell med den selvransakende boka «Mr. Hell».

– Boka handler om alt fra angst og fettsuging, til skytingen utenfor London Pub. Så det er et slags spenn. Men jeg tror først og fremst at boka er for de som faller utenfor på et eller annet vis, og som ikke føler at de faller på plass i samfunnets forventninger om hva et voksent menneske skal være, sier Hegseth til Blikk.

Og følelsen av utenforskap begynner ofte allerede mens vi er barn. Lille Morten brydde seg ikke om fotball og slåssing slik de andre guttene drev med.

– Jeg ville bare fingerhekle og snakke om følelser. Det har gjort at jeg er opptatt av å snakke om disse tingene. Om forventningene til hva en gutt skal være og hva jenter skal gjøre. For meg er feminisme og homokamp beslektet. Jeg har vokst opp med forventninger om hva en gutt skulle være. Forventninger som ikke passet med det jeg hadde lyst til å gjøre og være. I barnehagen var alle guttene Batman og Zorro når det var karneval. Jeg ville være heks. Den gang var mormor kreftsyk og hadde brystproteser og parykk som jeg fikk låne. Da ble jeg det jeg senere også skulle bli, en heks, haha.

– Jeg gjør jo ekstremt mye som er egoistisk, men akkurat å skrive en bok, og barneboka jeg tidligere har gitt ut, er kanskje noe av det minst egoistiske jeg har gjort, sier Morten Hegseth.

Ekstremt egoistisk

Det er på en sprakende mobillinje Blikk intervjuer Hegseth mens han sitter på en parkeringsplass utenfor IKEA. Der skal han snart inn og gjøre noe så hverdagslig som å kjøpe garderobemoduler. Dette er langt fra det bildet vi ellers får servert av 37-åringen når han stiller i glitrende gevanter i TV 2s «Skal vi danse».

Hegseth hatet å være barn, elsket å lese Se og Hør med tante Mary, og trivdes aller best på fest sammen med de voksne. To ting drømte han om å bli: homo og kjendis. I dag er Morten Hegseth godt kjent som begge deler. Men hvem er han, sånn egentlig?

Det får leserne et innblikk i med boka «Mr. Hell». Men ifølge han selv er det ikke bare en suksesshistorie han forteller.

– Nei, det er det motsatte. Jeg gjør jo ekstremt mye som er egoistisk, men akkurat å skrive en bok, og barneboka jeg tidligere har gitt ut, er kanskje noe av det minst egoistiske jeg har gjort. Man tjener ikke så veldig mye penger på å gi ut bøker, for å si det sånn, sier han.

Skeptisk til diagnoser

Det var en psykiater som ba han om å skrive ned tanker og følelser som endte med å bli en bok som med forlagets ord er «skamløs og selvransakende» og «spenner fra utenforskap og frykt, til selfies, sigaretter og kjendisliv.»

– Når man skriver en memoarbok må man være hundre prosent ærlig. Det er ikke tiden for å skape et mer flatterende bilde av seg selv. Og resultatet er ikke alltid like flatterende for min egen del ...

Han skriver åpent om egen psykisk helse i kapittelet «Boy interrupted», som handler om da han var til utredning hos psykiateren.

– Jeg har jo hatt podkasten «Harm og Hegseth» med Vegard Harm nå i åtte år, og der har vi snakket mye om psykisk helse. Men det er en dobbelthet rundt dette med psykisk helse, sier han og understreker at det er bra med åpenhet.

– Det er bra at de som sliter ser at de ikke er alene, men det er også litt farlig å sykeliggjøre alle følelser som ikke er bra. At med én gang man ikke føler seg bra, eller ikke svever på en rosa sky, så skal man ha en diagnose. Det er jeg skeptisk til.

Hegseth forteller at han selv har slitt med vanskelige tanker og følelser hele livet.

– Og jeg har jo vært veldig åpen på det. Men jeg er skeptisk til at vi skal velte oss i lidelseshistorier og offerroller, slik vi ser en del kjendiser gjøre i dag. De velter seg i offerrollen som en indrefilet i en smørsprengt steikepanne, for å få mere oppmerksomhet. Nei takk, det må være en balanse.

Homoterapi

– Jeg trodde ikke homoterapi fantes i Norge, jeg. At det kun foregikk i USA.

Morten Hegseth klatret opp på barrikadene da han i 2019 laget serien «Homoterapi» for VGTV. Serien fikk mye oppmerksomhet, og fikk blant annet Sex og Samfunns Skamløsprisen, og ble viktig i kampen for forbud mot konverteringsterapi. I serien møter Hegset blant andre Arne Christian Nielsen (32), som fortalte at han i 13 år prøvde å bli heterofil med hjelp fra Bergen-menigheten Kristent Fellesskap.

Serien ble hyllet og kritisert, og satte for alvor «homoterapi»-praksisen på dagsorden. Selv er Hegseth klar på at han ikke kan hylles alene for å avdekke en grusom praksis.

– Det var produsenten min Benjamin Ree som satte meg på sporet. Jeg trodde ikke homoterapi fantes i Norge, jeg. At det kun foregikk i USA. Jo mer jeg satte meg inn i problematikken, jo mer engasjert ble jeg.

Den neste store kampen

Suksessen med «Homoterapi» til tross, han ser ikke på seg selv som et skeivt ikon,

– Nei. Jeg har gjort mye feil i homokampen jeg. Blant annet husker jeg at jeg fikk så mye applaus etter at jeg satt i et tv-studio etter skytingen natt til 25. juni og grein og snakket om at «det bare handler om kjærlighet». En kompis av meg reagerte og sa at jeg ikke kunne si sånne ting. Det er jo ikke bare kjærlighet. Det handler også om politikk. Det handler også om ideologi. Men der satt jeg og laget vakre akvareller om noe som handler om så mye mer enn bare klisjeer.

– Hva er den neste store skeive kampen?

– Transpersoner og minoriteten i minoriteten. Transpersoner er de som sliter mest. Det viser alle levekårsundersøkelser. Og minoritetene i minoriteten glemmer vi ofte. Hvem var det som gikk opp på barrikadene etter skytingen 25. juni? Jo det var minoritetene i minoriteten, Skeiv Verden og Salam. Det var de som var de modige. Det var de som trosset politiet.

 

 

Powered by Labrador CMS